Prisformel sparkesykkel

Firmaet Roi leier ut elektriske sparkesykler.

Prisen for å leie en sparkesykkel fra Roi beregnes slik:

• 8 kroner for å låse opp sparkesykkelen
• 3 kroner per minutt

Du vil lage en formel for prisen \(P\) du må betale for å leie en sparkesykkel i \(x\) minutter.

Fasit

a) \(20 \, \mathrm{kr}\)
b) \(15 \, \mathrm{min}\)
c) D: \(P = 8 + 3x\)

Løsningsforslag

a

Oppstartsprisen er 8 kr og leieprisen er 3 kr per minutt. For 4 minutter:

b

Vi vet at prisen er 53 kr, og setter opp en likning:

c

Prisen er alltid 8 kr i oppstart pluss 3 kr for hvert minutt. Formelen for \(x\) minutter er altså:

Alternativ D er riktig.

Sammenligne priser på hundemat

Du skal kjøpe hundemat og kan velge mellom merkene Gnafs og Nam-Nam. Hundematen selges i sekker.

Nam-Nam hundemat

Fasit

a) 300, 150, 75 kr
b) Gnafs: \(70 \, \mathrm{kr/kg}\)
c) Nam-Nam: \(15 \, \mathrm{kr/dag}\)

Løsningsforslag

a

Nam-Nam koster 600 kr for 8 kg. Vi deler på 2, 4 og 8 for å finne prisene:

Nam-Nam hundemat

b

Kilopris for hvert merke:

• Gnafs: \(700 \div 10 = 70 \, \mathrm{kr/kg}\)
• Nam-Nam: \(600 \div 8 = 75 \, \mathrm{kr/kg}\)

Gnafs har den laveste kiloprisen med \(\underline{\underline{70 \, \mathrm{kr/kg}}}\).

c

Daglig kostnad for hvert merke:

• Gnafs: \(250 \, \mathrm{g} = 0{,}25 \, \mathrm{kg}\), kostnad per dag \(= 0{,}25 \cdot 70 = 17{,}50 \, \mathrm{kr}\)
• Nam-Nam: \(200 \, \mathrm{g} = 0{,}20 \, \mathrm{kg}\), kostnad per dag \(= 0{,}20 \cdot 75 = 15{,}00 \, \mathrm{kr}\)

Nam-Nam gir lavest kostnad per dag med \(\underline{\underline{15 \, \mathrm{kr/dag}}}\).

Selv om Gnafs er billigst per kilogram, trenger hunden mer Gnafs per dag (250 g) enn Nam-Nam (200 g), og Nam-Nam vinner likevel på daglig kostnad.

Prosentvis prisforskjell sjokolade

Marko har kjøpt en sjokoladeplate i en butikk. Den kostet 20 kroner.

Mari har kjøpt en sjokoladeplate på en bensinstasjon. Den kostet 50 kroner.

Det var rart. Kan vi ha regnet riktig? Hvorfor får vi ulike prosenttall?

Fasit

Begge har rett. Marko: \(\frac{30}{20} \cdot 100\,\% = 150\,\%\) (grunnlag: butikkpris). Mari: \(\frac{30}{50} \cdot 100\,\% = 60\,\%\) (grunnlag: bensinstasjonspris).

Løsningsforslag

Marko regner ut hvor mye dyrere bensinstasjonen er sammenlignet med butikken (bruker butikkprisen 20 kr som grunnlag):

Mari regner ut hvor mye billigere butikken er sammenlignet med bensinstasjonen (bruker bensinstasjonsprisen 50 kr som grunnlag):

Begge har regnet riktig. De får ulike prosenttall fordi de har brukt forskjellige grunnlag. Marko regner prosentvis økning fra butikkpris (20 kr), mens Mari regner prosentvis reduksjon fra bensinstasjonspris (50 kr).

Robåt engelsk fot og tjæreblanding

Måleenheten engelsk fot er \(0{,}3048 \mathrm{~m}\).

En robåt er \(15\) fot lang. Det er laget en modell av denne robåten som er \(1{,}5\) fot lang.

Trebåter blir ofte behandlet med tjære blandet med terpentin i blandingsforholdet en del tjære og fem deler terpentin (\(1:5\)).

Fasit

Løsningsforslag

Møbeltapetserer og putetrekk til stol

En møbeltapetserer har fått forespørsel om å skifte trekk på putene til stolen. Putene skal trekkes om på alle sider.

• Sitteputen er \(58 \mathrm{~cm}\) bred, \(65 \mathrm{~cm}\) lang og \(22 \mathrm{~cm}\) høy/tykk.
• Ryggputen er \(58 \mathrm{~cm}\) bred, \(60 \mathrm{~cm}\) lang og \(10 \mathrm{~cm}\) høy/tykk.
• Pris per lengdemeter for stoff til trekk er \(450\) kroner.
• Stoffet blir levert i rull som har bredde \(150 \mathrm{~cm}\).

Møbeltapetsereren vil ha \(1900\) kroner i betaling for å skifte trekk på putene og beregner \(10 \%\) svinn på stoffet.

En annen butikk selger nye puter med samme trekk til \(3900\) kroner for begge putene.

Fasit

Løsningsforslag

Hette til krakk og stoffsvinn

Aina har designet en hette til krakken som er avbildet. Hetten dekker toppen av det sirkelformede setet og går \(40 \mathrm{~cm}\) ned på sidene.

Diameter på setet \(= 50 \mathrm{~cm}\)
Høyde på hetten \(= 40 \mathrm{~cm}\)

Aina kjøper inn \(1{,}20 \mathrm{~m^2}\) stoff til hver krakk, men hun bruker bare \(0{,}90 \mathrm{~m^2}\) av stoffet.

Fasit

Løsningsforslag

Lærlinglønn i fire halvår

Begynnerlønnen til en fagarbeider er \(400\,000\) kroner. Lærlingen tjener \(30 \%\) av dette det første halvåret. Lønnen øker på følgende måte utover i læretiden:

• 1. halvår: \(30 \%\) av begynnerlønn
• 2. halvår: \(40 \%\) av begynnerlønn
• 3. halvår: \(55 \%\) av begynnerlønn
• 4. halvår: \(75 \%\) av begynnerlønn

En lærling påstår at lønnen blir over dobbelt så høy i løpet av læretiden.

En lærling jobber omtrent \(1650\) timer i løpet av ett år.

Fasit

Løsningsforslag

Ludvigs dusjregnskap

Ludvig bor i hybelleilighet. Han synes strømregningene for 2022 var høye.
Han lurer på hvor mye strøm han brukte på oppvarming av varmtvann til dusjing.
Ludvig gjør undersøkelser og fyller inn data i et regneark. Se nedenfor.
Strømforbruk måles i kilowattimer (kWh).

I celle B11 skriver Ludvig =B3 * B5/60

I 2023 har Ludvig blitt sammen med Ines. Hun er opptatt av både miljø og sparing. Ines gir Ludvig noen sparetips:

• Bytt dusjhode til sparedusj. Den bruker bare 8 liter per minutt.
• Bruk kortere tid i dusjen. 10 minutter er nok.
• Dusj på senteret etter trening. Da trenger du å dusje hjemme bare 4 ganger per uke.

Regn med samme strømpris for 2023 som for 2022.

Fasit

a) Excel-regneark med formler: =B2*B3, =B7*B4, =B8*B5, =B9*B6
b) \(91{,}25\) timer i dusjen per år
c) Sparing \(\approx 3725 \, \mathrm{kr}\)

Løsningsforslag

a

Regnearket for 2022 fylles inn slik:

Med verdiene fra regnearket får vi:

• B7 = \(16 \cdot 15 = 240\) liter per dusj
• B8 = \(240 \cdot 0{,}035 = 8{,}4\) kWh per dusj
• B9 = \(8{,}4 \cdot 365 = 3066\) kWh per år
• B10 = \(3066 \cdot 1{,}50 = 4599\) kr per år

b

Formelen =B3*B5/60 gir:

En passende tekst i celle A11 er: «Total tid brukt på dusj per år (timer)»

Det tilsvarer at Ludvig bruker \(91{,}25\) timer i dusjen i løpet av ett år.

c

Med alle rådene fra Ines:

• Nytt dusjhode: 8 liter/minutt (var 16)
• Kortere dusjing: 10 minutter (var 15)
• Dusjer hjemme 4 ganger per uke: \(4 \cdot 52 = 208\) ganger per år (var 365)

Nytt strømforbruk:

• Vann per dusj: \(8 \cdot 10 = 80\) liter
• Forbruk per dusj: \(80 \cdot 0{,}035 = 2{,}8\) kWh
• Forbruk per år: \(2{,}8 \cdot 208 = 582{,}4\) kWh
• Kostnad per år: \(582{,}4 \cdot 1{,}50 = 873{,}60\) kr

Sparing: \(4599 - 873{,}60 = \underline{\underline{3725{,}40 \, \mathrm{kr}}}\)

Ludvig kan spare omtrent 3725 kroner i 2023 hvis han følger alle rådene.

Martine har et studielån. En dag i mai 2023 logger hun inn på Lånekassen.no og finner informasjonen nedenfor.

• Renten på lånet ditt er 1,677 % per år
• Du har fastrenteavtale for perioden 01.09.2020-31.08.2025.
• Lån før betaling 15.06.2023: kr 127826

Siste termin før hele lånet er betalt tilbake: 15.08.2028

Martine blir nysgjerrig og gjør seg noen tanker:

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Martine og gjør beregninger og vurderinger. Lag en oversikt som gir mest mulig informasjon om avdrag og renter for studielånet.

Fasit

Totalt betalt: \(133\,623 \, \mathrm{kr}\), renter totalt: \(5\,797 \, \mathrm{kr}\)

Løsningsforslag

Blå boks – totalt betalt:

Fra 15.06.2023 til 15.08.2028 er det 63 terminbetalinger:

• 2023: juni–desember = 7 terminer
• 2024–2027: \(4 \times 12 = 48\) terminer
• 2028: januar–august = 8 terminer

Det er altså drøyt 5 800 kr mer enn selve lånet – ikke veldig mye.

Gul boks – avdrag og renter fra betalingsplanen:

Avdraget for en termin = lån før betaling \(-\) lån etter betaling. Rentene = terminbeløp \(-\) avdrag.

Grønn boks – beregne renter fra rentesatsen:

Månedlig rentesats: \(\dfrac{1{,}677 \, \%}{12} \approx 0{,}13975 \, \%\)

Renter for juni: \(127\,826 \cdot 0{,}001398 \approx 179 \, \mathrm{kr}\)

Fra betalingsplanen er rentene i juni 182 kr. Det er litt mer enn de 179 kr vi beregner fra rentesatsen. Avviket skyldes trolig at Lånekassen beregner renter daglig (ikke månedlig), og at antall dager i betalingsperioden varierer.

De to metodene gir omtrent samme svar, men ikke nøyaktig likt. Begge metodene viser at Martine betaler rundt 160–182 kr i renter per måned i 2023.