Vis løsningsforslag Last ned oppgaver (PDF) Last ned løsningsforslag (PDF)

1P-Y BA eksamen V2025

Oversikt over eksamensoppgavene

Del 1 — 1 time — uten hjelpemidler

Navn Temaer LF
1-1 Enhetspris og sparing på ris enhetskostnad, prosentregning, økonomi ✔︎
1-2 Kvadratrotformel og mobilading røtter, formler, algebra ✔︎
1-3 Kennys lån lån ✔︎
1-4 Parkbenk og svinn av terrassebord prosentregning, geometri ×
1-5 Male veggen med fire farger areal, prosentregning, diagram ×

Del 2 — 3 timer — med hjelpemidler

Navn Temaer LF
2-1 Takstol og trekant ABC geometri, trigonometri, målestokk ×
2-2 Anitas betongstøp og tilbud volum, økonomi, excel ×
2-3 Alis lån til bedriften lån, excel ✔︎
2-4 Energisammenlikning ved og strøm enhetskostnad, økonomi, formler ✔︎
2-5 Lønnsalternativer ved avissalg lineær vekst, funksjoner, økonomi, likningssystem ✔︎

Del 1

Oppgave 1-1

Enhetspris og sparing på ris

Sara skal handle ris i butikken. Hun kan velge mellom to ulike typer.

Kartong med boil-in-bag-ris Sekk med ris
Vekt 1 kg 4 kg
Pris 32 kroner 80 kroner

I en kartong med boil-in-bag-ris er 1 kg ris fordelt på 8 poser.

Oppgave
  1. Hvor mange gram ris er det i hver pose?

I familien til Sara er de to voksne og to barn. Hver person spiser 5 kg ris hvert år.

Oppgave
  1. Hvor mange kroner sparer familien i løpet av ett år dersom de kjøper sekker med ris i stedet for kartonger med boil-in-bag-ris?

Fasit

a) 125 g
b) 240 kr

Løsningsforslag

a

1 kg = 1000 g. Det er 8 poser i en kartong, så hver pose inneholder

\[\frac{1000 \, \mathrm{g}}{8} = \underline{\underline{125 \, \mathrm{g}}} \]

b

Familien spiser til sammen \(4 \cdot 5 = 20 \, \mathrm{kg}\) ris per år.

Kartong med boil-in-bag-ris: \(32 \, \mathrm{kr/kg}\)

\[20 \cdot 32 = 640 \, \mathrm{kr} \]

Sekk med ris: \(80 \, \mathrm{kr}\) for \(4 \, \mathrm{kg}\), altså \(20 \, \mathrm{kr/kg}\)

\[20 \cdot 20 = 400 \, \mathrm{kr} \]

Familien sparer \(\underline{\underline{640 - 400 = 240 \, \mathrm{kr}}}\) i løpet av ett år ved å kjøpe sekker med ris.

Oppgave 1-2

Kvadratrotformel og mobilading

Mina har undersøkt hvor lang tid det tar å lade mobiltelefonen.

Hun har funnet ut at når telefonen er helt utladet, kan hun bruke formelen nedenfor til å regne ut omtrent hvor mange prosent \(P\) den lades i løpet av \(m\) minutter.

\[P = 10 \cdot \sqrt{m} \]
  • \(P\) er hvor mange prosent mobilen lades opp
  • \(m\) er antall minutter med lading

Mina har gjort noen beregninger og satt opp to påstander.

Påstand 1

Ifølge formelen vil det ta 25 minutter å lade mobiltelefonen fra 0 % til 50 %.

Påstand 2

Ifølge formelen vil det ta tre ganger så lang tid å lade mobiltelefonen fra 0 % til 100 % som fra 0 % til 50 %.

Oppgave

Gjør beregninger, og vurder om påstandene til Mina kan være riktige.

Eksempler på regning med kvadratrøtter

\(\sqrt{ 9 }= 3\) siden \(3 \cdot 3 = 9\)
\(\sqrt{ 49 }= 7\) siden \(7 \cdot 7 = 49\)

Fasit

Påstand 1 stemmer. Påstand 2 stemmer ikke.

Løsningsforslag

Påstand 1
Hvis påstand 1 stemmer så må \(10 \cdot \sqrt{ 25 }\) bli lik \(50\). Vi sjekker.

\[10 \cdot \sqrt{ 25 }=10 \cdot 5 = 50 \]

Påstand 1 stemmer, det tar 25 minutter å lade fra 0 % til 50 %.

Påstand 2
Vi vet at det tar 25 minutter å lade til 50 %. La oss tredoble tiden til 75 minutter og sjekke om dette gir oss 100 % lading.

\(10\cdot \sqrt{ 75 }\) er vanskelig å regne ut, men jeg vet at svaret må være mellom \(8\) og \(9\) siden \(8^{2}=64\) og \(9^{2}=81\).

\[10 \cdot \sqrt{ 75 } \approx 10 \cdot 8{,}7 =87 \]

Påstand 2 stemmer ikke. Vi får ikke ladet mer enn omtrent 87 % på tre ganger så lang tid som fra 0 til 50 %.

Oppgave 1-3

Kennys lån

Kenny har et kredittlån på 400 000 kroner.

Han må betale renter og termingebyr hver måned. Han betaler ikke avdrag på lånet.
I rammen nedenfor ser du vilkårene for lånet til Kenny.

Kredittlån

Lånebeløp: 400 000 kroner
Rente: 1,5 % per måned
Terminer per år: 12
Termingebyr: 50 kroner
Avdrag: 0 kroner

a) Hvor mange kroner må jeg betale i renter per måned?
b) Hva blir kostnaden for lånet per år?

Fasit

a) 6000 kr
b) 72 600 kr

Løsningsforslag

a

Siden vi ikke betaler noe avdrag så blir rentene de samme hver måned.

\[400\,000 \cdot 0{,}015 = \underline{\underline{ 6\,000 \mathrm{~kr} }} \]

b

Det er 12 måneder med 6 000 kr i hver måned. I tillegg betaler vi 50 kr per måned i gebyr.

\[12 \cdot 6\,000 + 12 \cdot 50 = 72\, 000 + 600 = \underline{\underline{ 72\,600 \mathrm{~kr} }} \]

Oppgave 1-4

Parkbenk og svinn av terrassebord

Parkbenk med terrassebord

Til denne parkbenken for barn ble det kjøpt inn \(15{,}0 \text{ m}\) terrassebord. \(12{,}0 \text{ m}\) ble brukt til selve benken. Resten ble svinn (kapp).

Oppgave
  1. Hvor mange prosent utgjør svinnet i forhold til de innkjøpte materialene til benken?

Parkbenken er bygget av \(21 \times 95 \text{ mm}\) terrassebord. Det er \(1{,}0 \text{ cm}\) mellomrom mellom hvert terrassebord i bordplaten.

Oppgave
  1. Se på bildet og regn ut omtrent hvor mange cm bredden på bordplaten er.

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 1-5

Male veggen med fire farger

En gruppe elever har fått i oppdrag å male en vegg på skolen. Elevene skal male veggen med fargene blå, rød, gul og grønn.

Diagrammet viser hvor stor del av veggen de skal male med hver farge.

Sektordiagram over farger

Veggen er et rektangel med bredde \(5{,}0 \text{ m}\) og høyde \(3{,}0 \text{ m}\).

Elevene skal kjøpe maling til oppdraget. De tenker litt og stiller to spørsmål.

Elev 1

Hvor mange kvadratmeter av veggen skal vi male grønn?

Elev 2

Vi må male to strøk, for det blir penest når vi maler veggen to ganger.
Malingen dekker \(8 \text{ m}^2\text{/L}\). En boks med blå maling inneholder \(1 \text{ L}\).
Hvor mange bokser med blå maling trenger vi?

Oppgave

Svar på spørsmålene elevene stiller. Husk å begrunne svarene.

Fasit

Løsningsforslag

Del 2

Oppgave 2-1

Takstol og trekant ABC

Tegningen nedenfor viser et utsnitt av en takstol på et garasjeloft. Trekanten ABC representerer halve takstolen. Bruk den som grunnlag for videre beregninger.

Takstoltegning med trekant ABC

Vinkel B er 90 grader.

Oppgave
  1. Forklar hvorfor vinkel A er 32 grader. Hvor stor er vinkel C?
  2. Finn lengden på de ukjente sidene AB og AC.

Du studerer en arbeidstegning av takstolen og måler at BC er 77,5 mm.

Oppgave
  1. Hva er målestokken på arbeidstegningen? Hvis du skal lage en arbeidstegning i målestokk 1 : 50, hvor lang må du tegne BC?

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 2-2

Anitas betongstøp og tilbud

Anita skal støpe et gulv til inngangspartiet på skolen. Det vil kreve \(5{,}0 \text{ m}^3\) med betong. Egenvekten til betong er \(2{,}4 \text{ kg}\) per liter.

Anita får to ulike tilbud på levering av \(5{,}0 \text{ m}^3\) betong B25.

Tilbud 1 Tilbud 2
Betong B25 2115 kr per m³ 2199 kr per m³
Kjøretillegg 650 kr 630 kr
Synktillegg 65 kr per m³ 55 kr per m³
Pumpebil 1300 kr per påbegynt time 1100 kr per påbegynt time
Beregnet tid 2,5 t 2,75 t

Anita stiller seg noen spørsmål og vil vurdere de to ulike tilbudene:

Anita

Hvor mye vil betongen til dette gulvet veie?

Jeg vil bruke regneark for å sammenligne tilbudene.

Hvilket tilbud er det billigste?

Betongsøyle ved HOVEDINNGANG

Til betongsøylen på bildet ble det brukt \(4{,}5 \text{ m}^3\) betong. Søylen er \(50 \text{ cm}\) tykk og \(145 \text{ cm}\) bred.

Oppgave

Gjør beregninger og vurderinger, og finn ut mest mulig av det Anita lurer på. Finn også høyden på betongsøylen.

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 2-3

Alis lån til bedriften

Ali eier en bedrift. Han tar opp et serielån på 800 000 kroner i starten av et år.
Lånet skal betales ned i løpet av 5 år med én termin per år. Renten er 6,2 % per år.
Lånet er gebyrfritt.

Ali vil bruke et regneark til å lage en nedbetalingsplan. Nedenfor ser du hva han har laget så langt.

Oppgave
  1. Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

For å regne ut summen \(S\) av renter du må betale for et serielån, kan du bruke formelen

\[S= \frac{L \cdot n + L}{2} \cdot \frac{r}{100} \]
  • \(S\) er summen av renter
  • \(L\) er lånebeløpet
  • \(n\) er antall terminer
  • \(r\) er renten i prosent (eksempel: Hvis renten er 4 %, blir \(r=4\))
Oppgave
  1. Bruk formelen til å finne summen av renter Ali må betale for serielånet sitt.

Fasit

a) –
b) 148 800 kr

Løsningsforslag

a

Et serielån har like store avdrag i hver termin. Avdraget er

\[\frac{800\,000}{5} = 160\,000 \, \mathrm{kr} \]

Rentene beregnes av restlånet ved starten av året. Regnearket under viser nedbetalingsplanen med verdier og formler.

Nedbetalingsplan for Alis serielån

Forklaring av formlene:

  • Renter = Lån starten av året \(\cdot\) renten (f.eks. =B6*$B$2)
  • Avdrag = Lånebeløpet \(\div\) antall terminer (f.eks. =$B$1/$B$3)
  • Terminbeløp = Renter + Avdrag (f.eks. =C6+D6)
  • Lån slutten av året = Lån starten av året \(-\) Avdrag (f.eks. =B6-D6)
  • Lån starten av året (fra termin 2) = Lån slutten av forrige år (f.eks. =F6)

b

Vi vet at \(L=800\,000\), \(n=5\), \(r=6{,}2\). Da kan vi regne ut \(S\) med:

\[S=\frac{800000 \cdot 5 + 800000}{2} \cdot \frac{6{,}2}{100}=\frac{4\,800\,000}{2} \cdot 0{,}062 = 2\,400\,000 \cdot 0{,}062 = 148 \, 800 \]

Ali betaler 148 800 kr i renter.

Oppgave 2-4

Energisammenlikning ved og strøm

Lars vil kjøpe ved. Han finner tilbudet vist nedenfor.

Sekk med 40 liter ved

Pris Vekt Volum Energi
79 kroner 15 kg 40 L 63 kWh
Oppgave
  1. Hva blir volumet av 1 kg ved?

Lars ser på tilbudet og gjør denne utregningen:

\[\frac{79}{15} = 5{,}27 \]
Oppgave
  1. Forklar hva tallet \(5{,}27\) forteller om tilbudet.

Når Lars bruker strøm til elektrisk oppvarming av boligen, går 100 % av energien til oppvarming. Når Lars bruker ved til oppvarming av boligen, går 75 % av energien i veden til oppvarming.

En dag er prisen for elektrisk oppvarming \(1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}\). Lars lurer på hva slags type oppvarming som blir billigst.

Oppgave
  1. Gjør beregninger, og gi Lars råd om hva han bør velge den dagen.

Fasit

a) 2,67 L
b) Prisen i kroner per kg med ved
c) Strøm er billigst

Løsningsforslag

a

Siden 40 L veier 15 kg så må 1 kg ved ha volumet

\[\frac{40 \mathrm{~L}}{15}=\underline{\underline{ 2{,}67 \mathrm{~L }}} \]

b

Lars har regnet ut

\[\frac{\text{Pris (kr)}}{\text{Vekt (kg)}} = \underline{\underline{ \text{Pris i kroner per kg ved} }} \]

c

Vi må sammenligne prisen per kWh for strøm og ved.

Strøm
Strømmen koster \(1{,}50 \mathrm{~kr/kWh}\).

Ved
Vi beregner prisen for hver kWh. Siden det bare er 75 % som går til faktisk oppvarming så multipliserer vi energien i veden med 0,75.

\[\frac{79 \mathrm{~kr}}{63 \mathrm{~kWh} \cdot 0{,}75}=1{,}67 \mathrm{~kr/kWh} \]

Det er rimeligst å velge strøm for å varme opp boligen denne dagen. Det er 0,17 kr/kWh rimeligere enn å fyre med ved.

Oppgave 2-5

Lønnsalternativer ved avissalg

Elise skal gå fra dør til dør og selge aviser hver lørdag. En avis koster 49 kroner.

Firmaet hun skal arbeide for, beregner lønn på ulike måter. Elise kan velge mellom to tilbud.

Tilbud 1

Lønn: 35 % av beløpet hun selger aviser for

Tilbud 2

Fast lønn: 150 kroner per lørdag
Tillegg: 10 kroner per avis hun selger

Elise gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Green-box

Hvor mye tjener jeg hvis jeg velger tilbud 1 og selger 15 aviser en lørdag?

Hvor mye tjener jeg hvis jeg velger tilbud 2 og selger 15 aviser en lørdag?

Blue-box

Jeg tror jeg kan selge flere enn 15 aviser hver lørdag.

Hvordan kan jeg lage en oversikt som viser hvilket tilbud som er best?

Oppgave

Svar på spørsmålene Elise stiller. Gjør beregninger og vurderinger, og gi Elise råd om hvilket tilbud hun bør velge.

Fasit

Tilbud 1 med 15 aviser: 257,25 kr. Tilbud 2 med 15 aviser: 300 kr. Tilbud 1 lønner seg fra og med 21 aviser.

Løsningsforslag

Tilbud 1 gir 35 % av salgsbeløpet. Hver avis koster 49 kr, så lønnen per avis er

\[0{,}35 \cdot 49 = 17{,}15 \, \mathrm{kr} \]

Vi setter opp et uttrykk for lønnen ved \(x\) solgte aviser:

\[f(x) = 17{,}15 \cdot x \]

Tilbud 2 gir fast lønn pluss 10 kr per avis:

\[g(x) = 150 + 10 \cdot x \]

Hvor mye tjener Elise med 15 aviser?

  • Tilbud 1: \(f(15) = 17{,}15 \cdot 15 = 257{,}25 \, \mathrm{kr}\)
  • Tilbud 2: \(g(15) = 150 + 10 \cdot 15 = 300 \, \mathrm{kr}\)

Med 15 aviser er \(\underline{\underline{\text{tilbud 2 best}}}\) med \(300 \, \mathrm{kr}\) mot \(257{,}25 \, \mathrm{kr}\).

Hvilken oversikt kan Elise lage?

Vi tegner begge grafene i GeoGebra og finner skjæringspunktet, se utklippet under.

Grafer for tilbud 1 (grønn) og tilbud 2 (rød)

Fra grafen ser vi at linjene krysser hverandre ved omtrent 21 aviser.

Vi kan også regne ut: \(f(x) = g(x)\) når \(17{,}15x = 150 + 10x\), altså \(7{,}15x = 150\), som gir \(x \approx 21\).

Antall aviser 10 15 20 21 25 30
Tilbud 1 171,50 257,25 343,00 360,15 428,75 514,50
Tilbud 2 250 300 350 360 400 450
Best T2 T2 T2 ≈ likt T1 T1

Råd til Elise: Dersom hun tror hun kan selge 21 aviser eller flere per lørdag, bør hun velge tilbud 1. Selger hun færre enn 21, er tilbud 2 best.