Vis løsningsforslag Last ned oppgaver (PDF) Last ned løsningsforslag (PDF)

1P-Y FD eksamen V2024

Oversikt over eksamensoppgavene

Del 1 — 1 time — uten hjelpemidler

Navn Temaer LF
1-1 Rekestørrelser og pris per kg prosentregning ✔︎
1-2 Oda sitt budsjett og sparing økonomi, sparing ✔︎
1-3 Bremselengde med formel formler, modellering ✔︎
1-4 Formlike rammer og diagonal Pytagoras, geometri, formlikhet ×
1-5 Rosebuketter og salgsinntekt diagram, prosentregning ×

Del 2 — 3 timer — med hjelpemidler

Navn Temaer LF
2-1 Sylinderformet lampe med hull areal, omkrets, geometri ×
2-2 Ingrid sin frisørsalong regneark, prosentregning, diagram ×
2-3 Chris lån og sparing for å ta førerkort excel, lån, sparing, kredittkort ✔︎
2-4 Isak reiser Oslo til Stockholm økonomi, prosentregning, modellering, systematisering, sammensatte måleenheter ✔︎

Del 1

Oppgave 1-1

Rekestørrelser og pris per kg

En butikk selger poser med 5 kilogram reker for 400 kroner per pose.

Oppgave
  1. Hva er prisen per kilogram for rekene?

Poser med reker merkes ut fra hvor store rekene er.

Størrelse 50/70 Størrelse 70/90 Størrelse 90/120
Du får mellom 50 og 70 reker per kilogram. Du får mellom 70 og 90 reker per kilogram. Du får mellom 90 og 120 reker per kilogram.
Oppgave
  1. I hvilken pose bør en reke som veier 20 gram, være? Husk å begrunne svaret ditt.
    1. størrelse 50/70
    2. størrelse 70/90
    3. størrelse 90/120

Fasit

a) \(80 \, \mathrm{kr/kg}\)
b) A – størrelse 50/70 (1000 g / 20 g = 50 reker per kg)

Løsningsforslag

a

Vi deler prisen på antall kilogram:

\[\frac{400 \, \mathrm{kr}}{5 \, \mathrm{kg}} = 80 \, \mathrm{kr/kg} \]

Prisen per kilogram er \(\underline{\underline{80 \, \mathrm{kr/kg}}}\).

b

Vi finner hvor mange reker det er per kilogram når én reke veier 20 gram:

\[\frac{1000 \, \mathrm{g}}{20 \, \mathrm{g}} = 50 \text{ reker per kilogram} \]

Størrelse 50/70 betyr at det er mellom 50 og 70 reker per kilogram. En reke på 20 gram gir nøyaktig 50 reker per kilo, som er i nedre grense for denne størrelseskategorien.

Reken bør være i pose A – størrelse 50/70.

Oppgave 1-2

Oda sitt budsjett og sparing

Oda er elev i videregående skole. Hun ønsker seg bedre kontroll over egen økonomi og har laget et månedlig budsjett.

Inntekter:

Post Beløp
Butikkjobb 4 500 kr
Lommepenger 600 kr

Utgifter:

Post Beløp
Bensin til moped 500 kr
Kjøp av klær 1 200 kr
Kjøp av skolemat og drikke 1 550 kr
Bruk av mobiltelefon 350 kr
Diverse 500 kr

Oda vil spare 10 500 kroner i løpet av 11 måneder.

Oppgave

Gjør beregninger og vurder om Oda klarer dette hvis hun følger budsjettet.

Fasit

Månedlig overskudd er \(1000 \, \mathrm{kr}\). Over 11 måneder sparer Oda \(11\,000 \, \mathrm{kr}\), som er mer enn \(10\,500 \, \mathrm{kr}\). Oda klarer sparemålet.

Løsningsforslag

Vi beregner månedlig overskudd:

Beløp
Inntekter \(4500 + 600 = 5100 \, \mathrm{kr}\)
Utgifter \(500 + 1200 + 1550 + 350 + 500 = 4100 \, \mathrm{kr}\)
Overskudd per måned \(5100 - 4100 = 1000 \, \mathrm{kr}\)

Sparing over 11 måneder:

\[11 \cdot 1000 = 11\,000 \, \mathrm{kr} \]

Oda klarer sparemålet sitt hvis hun følger budsjettet. Hun vil ha \(\underline{\underline{500 \, \mathrm{kr}}}\) til overs.

Oppgave 1-3

Bremselengde med formel

For å regne ut bremselengder på sommerføre kan vi bruke formelen

\[B = \frac{x^2}{2} \]
  • \(B\) er bremselengde (meter)
  • \(x\) er fart (km/h) delt på 10

På nettsidene til Viking Redningstjeneste står det at en bil som kjører i \(70 \mathrm{~km/h}\), har en bremselengde på \(24{,}5 \mathrm{~m}\).

Oppgave

Vis hvordan Viking Redningstjeneste kan ha regnet ut denne bremselengden.

Fasit

\(x = 70/10 = 7\), \(B = 7^2/2 = 24{,}5 \, \mathrm{m}\)

Løsningsforslag

Formelen er \(B = \dfrac{x^2}{2}\), der \(x\) er fart i km/h delt på 10.

Vi setter inn \(x = \dfrac{70}{10} = 7\):

\[B = \frac{7^2}{2} = \frac{49}{2} = 24{,}5 \]

Bremselengden ved \(70 \, \mathrm{km/h}\) er \(\underline{\underline{24{,}5 \, \mathrm{m}}}\), og det stemmer med verdien Viking Redningstjeneste oppgir.

Oppgave 1-4

Formlike rammer og diagonal

Marie lager en ramme med størrelse \(30 \mathrm{~cm} \times 40 \mathrm{~cm}\).

Jonas lager en ramme med størrelse \(10 \mathrm{~cm} \times 15 \mathrm{~cm}\).

Oppgave
  1. Er de to rammene formlike? Husk å begrunne svaret ditt.

Marie vil regne ut lengden av diagonalen til rammen hun lager. Hun starter slik:

Marie

Diagonalen er lengden fra et hjørne til motsatt hjørne.

Pytagoras: \(a^2 + b^2 = c^2\)

Jeg gjør om 30 cm og 40 cm til desimeter. Da blir det lettere å regne.

Oppgave
  1. Regn ut lengden av diagonalen til rammen med størrelse \(30 \mathrm{~cm} \times 40 \mathrm{~cm}\).

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 1-5

Rosebuketter og salgsinntekt

En blomsterbutikk selger buketter med roser i tre forskjellige størrelser.

Liten bukett Medium bukett Stor bukett
Pris: 200 kroner Pris: 400 kroner Pris: 600 kroner

En ansatt i butikken lager et søylediagram for salget av buketter med roser en dag i mai.

Søylediagram over antall solgte rosebuketter

Oppgave

Hvilken type bukett, liten, medium eller stor, ga størst salgsinntekt for butikken denne dagen? Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit

Løsningsforslag

Del 2

Oppgave 2-1

Sylinderformet lampe med hull

Petter jobber med lampen. Kilde: Petter Wiig Aune. www.pwa.no Lampen ferdig. Kilde: Petter Wiig Aune. www.pwa.no

Petter er produktdesigner. Han får i oppdrag å designe, lage og montere en lampe for en restaurant.

Lampen har form som en sylinder med hull i midten.

Petter starter med å lage toppen av lampen (se figur 1). Han skjærer ut en sirkelformet treplate med et hull i midten.

Treplaten har ytre diameter \(180 \mathrm{~cm}\). Hullet har diameter \(100 \mathrm{~cm}\).

Figur 1

Oppgave
  1. Regn ut den ytre omkretsen av treplaten.
  2. Regn ut arealet av treplaten (grått område på figur 1). Oppgi svaret i kvadratmeter.

Høyden på sideveggen til lampen er \(40 \mathrm{~cm}\).

Petter fester gult stoff på innsiden, undersiden og utsiden av lampen (men ikke på toppen) slik bildene viser.

Oppgave
  1. Hvor mange kvadratmeter stoff trenger Petter til lampen? Gjør vurderinger og utregninger.

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 2-2

Ingrid sin frisørsalong

Ingrid er daglig leder i en frisørsalong. For april måned har hun laget tabellen nedenfor.

Fargedesign Pris i kroner Antall behandlinger
Hårfarging ettervekst 1 500 12
Hårfarging kort hår 1 700 10
Hårfarging langt hår 2 400 6
Foliestriping 1/2 hode 2 200 9
Foliestriping 1/1 hode 2 700 3
Helbleking ettervekst 1 700 5
Helbleking kort hår 2 000 3
Helbleking langt hår 2 600 2

Ingrid gjør seg følgende tanker om hva hun vil gjøre med informasjonen i tabellen:

Ingrid

Jeg vil lage en grafisk framstilling som viser hvor mange som har fått

  • hårfarging
  • foliestriping
  • helbleking

Hvordan blir framstillingen hvis jeg gjør det på en oversiktlig måte?

Ingrid

Jeg vil bruke regneark til å finne total inntekt fra fargedesign. Hva blir resultatet?

Prisene er oppgitt med 25 % mva. Hva var total inntekt fra fargedesign uten mva.?

Ingrid

Jeg vil sammenlikne de totale inntektene for hårfarging, foliestriping og helbleking. Jeg ønsker meg en oversikt som viser prosentvis andel av inntekten fordelt på disse tre kategoriene. Hva blir resultatet?

Oppgave

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Ingrid. Gjør utregninger og vurderinger som gir mest mulig informasjon om det hun lurer på.

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 2-3

Chris lån og sparing for å ta førerkort

Chris ønsker å ta førerkort for bil. Han finner to alternativer.

Alternativ 1

  • Trafikalt grunnkurs: 3300 kr
  • To trinnvurderinger: 1580 kr
  • Sikkerhetskurs på bane: 5950 kr
  • Sikkerhetskurs på vei: 8500 kr
  • Kjøretime: 850 kr per time

Alternativ 2

Pakketilbud: 25 000 kr. Pakken inkluderer

  • Trafikalt grunnkurs
  • To trinnvurderinger
  • Sikkerhetskurs på bane
  • Sikkerhetskurs på vei
  • 8 kjøretimer

Chris tror han vil trenge 8 kjøretimer i tillegg til resten av opplæringen.

Oppgave
  1. Hvilket alternativ bør Chris velge? Husk å begrunne svaret ditt.

Chris har ikke penger. Han vurderer å bruke kredittkort til å ta opp et lån på 25 000 kroner som han skal betale tilbake med ett terminbeløp hver måned i ett år, slik betalingsplanen nedenfor viser.

Termin Terminbeløp Renter Gebyrer Avdrag Restgjeld
1 2321 425 0 1896 23 104
2 2321 393 0 1928 21 176
3 2321 360 0 1961 19 215
4 2321 327 0 1994 17 221
5 2321 293 0 2028 15 193
6 2321 258 0 2062 13 131
7 2321 223 0 2097 11 034
8 2321 188 0 2133 8901
9 2321 151 0 2169 6732
10 2321 114 0 2206 4526
11 2321 77 0 2244 2282
12 2321 39 0 2282 0
Oppgave
  1. Hva blir den totale kostnaden for lånet?

Chris finner ut at han heller vil spare 2300 kroner hver måned. Han har en sparekonto med 0,35 prosent rente per måned.

Oppgave
  1. Lag et regneark som vist nedenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige.

    Lag flere rader, slik at du finner ut hvor mange måneder det tar før Chris har 25 000 kroner på kontoen.

    Husk å vise hvilke formler du bruker i regnearket.

Regneark som viser Chris' sparing
Figur 1: Regneark som viser Chris' sparing

Fasit

a) Vi sjekker prisen for alternativ 1 med 8 kjøretimer.

\[3300+1580+5950+8500+8 \cdot 850=26\,130 \mathrm{~kr} \]

Pakkeløsningen i alternativ 2 er rimeligere.
b) Chris har lånt 25 000 kr og han betaler tilbake \(12 \cdot 2321=27\,852 \mathrm{~kr}\). Differansen er \(27\,852-25000=2852 \mathrm{~kr}\).
Lånet koster 2852 kr.
c)
Chris har 25 000 kr på kontoen etter han har satt inn sparebeløpet i måned 11.

Løsningsforslag

a

Vi beregner prisen for alternativ 1 med 8 kjøretimer:

\[\begin{aligned} &3300 + 1580 + 5950 + 8500 + 8 \cdot 850 \\ = \, &3300 + 1580 + 5950 + 8500 + 6800 \\ = \, &26\,130 \, \mathrm{kr} \end{aligned} \]

Alternativ 2 koster \(25\,000 \, \mathrm{kr}\) og inkluderer de samme kursene med 8 kjøretimer.

Chris bør velge alternativ 2 (pakketilbudet). Det er \(\underline{\underline{1\,130 \, \mathrm{kr}}}\) billigere enn alternativ 1.

b

Total innbetalt med lånet:

\[12 \cdot 2321 = 27\,852 \, \mathrm{kr} \]

Lånekostnad (det ekstra han betaler):

\[27\,852 - 25\,000 = 2\,852 \, \mathrm{kr} \]

Den totale kostnaden for lånet er \(\underline{\underline{2\,852 \, \mathrm{kr}}}\).

c

Excel-oppgave

Denne oppgaven løses i Excel. Under er et eksempel på hvordan regnearket kan se ut.

Regneark for Chris' sparing

Formlene i de grønne cellene er:

  • Renter: = forrige saldo × 0,0035
  • Ny saldo: = forrige saldo + renter + innskudd

Chris har 25 000 kroner på kontoen etter at han har satt inn sparebeløpet i måned 11 (saldo ≈ 25 747 kr).

Oppgave 2-4

Isak reiser Oslo til Stockholm

Isak skal reise fra Oslo til Stockholm. Han finner to alternative måter:

Alternativ 1 Pris Avgang Ankomst Distanse
Tog fra Oslo sentrum til Stockholm sentrum 551 kr 07:32 14:19 416 km
Alternativ 2 Pris Avgang Ankomst Distanse
Tog fra Oslo sentrum til Oslo lufthavn 118 kr 07:54 08:17 48 km
Fly fra Oslo lufthavn til Stockholm lufthavn 799 kr 09:20 10:20 385 km
Tog fra Stockholm lufthavn til Stockholm sentrum 178 kr 11:13 11:52 38 km
Oppgave

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Isak. Gjør beregninger og vurderinger som gir mest mulig informasjon om det han lurer på:

  • Hvor mange kroner sparer jeg ved å velge alternativ 1?
  • Hvor mye tid sparer jeg ved å velge alternativ 2?
  • Jeg lurer på hvor fort toget i alternativ 1 kjører. Kan jeg regne ut gjennomsnittsfarten med formelen \(s = vt\)?
  • Utslippet av CO₂ er 133 gram per kilometer jeg reiser med fly, og 10 gram per kilometer jeg reiser med tog. Hvor mange kilogram utslipp blir det for hvert av alternativene?
  • Hvor mange prosent lavere utslipp blir det med alternativ 1, sammenlignet med alternativ 2?

Vurder i tillegg hvilket reisealternativ du mener Isak bør velge.

Fasit

Alt 1 er 544 kr billigere. Alt 2 er 2 t 49 min raskere. Gjennomsnittsfart tog ≈ 61,4 km/h. CO₂: alt 1 = 4,16 kg, alt 2 = 52,1 kg. Alt 1 har 92 % lavere utslipp.

Løsningsforslag

Vi beregner og svarer på hvert av Isaks spørsmål.

Pris:

\[\text{Alt 2:} \quad 118 + 799 + 178 = 1095 \, \mathrm{kr} \]
\[1095 - 551 = 544 \, \mathrm{kr} \]

Isak sparer \(\underline{\underline{544 \, \mathrm{kr}}}\) ved å velge alternativ 1.


Tid:

\[\text{Alt 1:} \quad 14{:}19 - 07{:}32 = 6 \text{ t } 47 \text{ min} = 407 \text{ min} \]
\[\text{Alt 2:} \quad 11{:}52 - 07{:}54 = 3 \text{ t } 58 \text{ min} = 238 \text{ min} \]
\[407 - 238 = 169 \text{ min} = 2 \text{ t } 49 \text{ min} \]

Isak sparer \(\underline{\underline{2 \, \mathrm{timer} \, 49 \, \mathrm{minutter}}}\) ved å velge alternativ 2.


Gjennomsnittsfart, alternativ 1:

Vi bruker \(v = \dfrac{s}{t}\) med \(s = 416 \, \mathrm{km}\) og \(t = \dfrac{407}{60} \, \mathrm{h}\):

\[v = \frac{416}{\frac{407}{60}} = \frac{416 \cdot 60}{407} \approx 61{,}4 \, \mathrm{km/h} \]

Gjennomsnittsfarten til toget er \(\underline{\underline{61{,}4 \, \mathrm{km/h}}}\).


CO₂-utslipp:

Alternativ 1 (kun tog, 416 km):

\[416 \cdot 10 = 4\,160 \, \mathrm{g} = 4{,}16 \, \mathrm{kg} \]

Alternativ 2 (tog + fly + tog):

\[\underbrace{48 \cdot 10}_{480} + \underbrace{385 \cdot 133}_{51\,205} + \underbrace{38 \cdot 10}_{380} = 52\,065 \, \mathrm{g} \approx 52{,}1 \, \mathrm{kg} \]

CO₂-utslipp: alternativ 1 gir \(\underline{\underline{4{,}16 \, \mathrm{kg}}}\), alternativ 2 gir \(\underline{\underline{52{,}1 \, \mathrm{kg}}}\).


Prosentvis lavere utslipp, alternativ 1:

\[\frac{52{,}065 - 4{,}160}{52{,}065} \cdot 100 \approx 92{,}0 \, \% \]

Alternativ 1 har \(\underline{\underline{92 \, \%}}\) lavere CO₂-utslipp enn alternativ 2.


Vurdering:

Alternativ 1 er klart å foretrekke ut fra pris og miljø – det er 544 kr billigere og slipper ut 92 % mindre CO₂. Alternativ 2 er 2 timer og 49 minutter raskere, men den store miljøforskjellen gjør at jeg anbefaler Isak å velge alternativ 1 (direktetoget).