1P-Y FD eksamen H2024

Oversikt over eksamensoppgavene

Del 1 — 1 time — uten hjelpemidler

№	Navn	Temaer	LF
1-1	Plantejord fra to butikker	prosentregning, enhetskostnad, økonomi	✔︎
1-2	Størst prosentvis prisøkning	prosentregning, prosentvis endring	✔︎
1-3	Merverdiavgift i Frankrike	formler, prosentregning	✔︎
1-4	Vimpler i to størrelser	areal, geometri, målestokk	✔︎
1-5	Blomsterpotte og likebeint trekant	geometri, målestokk	×

Del 2 — 3 timer — med hjelpemidler

№	Navn	Temaer	LF
2-1	Sander sin frisørsalong	økonomi, regneark, prosentregning	×
2-2	Hans og Pia og frisørdukker	volum, areal, store tall	×
2-3	Eriks bilbruk	excel, økonomi, formler	✔︎
2-4	Reise til Gran Canaria	excel, lån, kredittkort, oversikt, systematisering	✔︎

Del 1

Oppgave 1-1

Plantejord fra to butikker

To butikker selger sekker med plantejord.

	Butikk A	Butikk B
Innhold	40 liter per sekk	40 liter per sekk
Pris	59 kroner per sekk	60 kroner per sekk
Tilbud	Kjøp 4 sekker for 199 kroner	20 % rabatt hvis du kjøper 4 sekker

Oppgave

Hvor mye må du betale hvis du skal kjøpe 120 liter plantejord i butikk A?
I hvilken butikk blir det billigst å handle hvis du skal kjøpe 160 liter plantejord? Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit

a) \(177 \, \mathrm{kr}\)
b) Butikk B: \(192 \, \mathrm{kr}\) (billigst)

Løsningsforslag

a

120 liter plantejord tilsvarer \(120 \div 40 = 3\) sekker.

Tilbudet i butikk A gjelder kun ved kjøp av 4 sekker, så vi betaler ordinær pris:

\[3 \cdot 59 = \underline{\underline{177 \, \mathrm{kr}}} \]

Du må betale \(\underline{\underline{177 \, \mathrm{kr}}}\) for 120 liter plantejord i butikk A.

b

160 liter tilsvarer \(160 \div 40 = 4\) sekker.

Butikk A med tilbud: \(\underline{\underline{199 \, \mathrm{kr}}}\)

Butikk B med 20 % rabatt:

\[4 \cdot 60 \cdot (1 - 0{,}20) = 240 \cdot 0{,}80 = \underline{\underline{192 \, \mathrm{kr}}} \]

Det er billigst å handle i butikk B, hvor du betaler \(\underline{\underline{192 \, \mathrm{kr}}}\) for 160 liter plantejord (mot 199 kr i butikk A).

Oppgave 1-2

Størst prosentvis prisøkning

Prisen for en vare A øker fra 120 kroner til 180 kroner. Prisen for en vare B øker fra 16 kroner til 26 kroner.

Oppgave

Hvilken pris øker prosentvis mest? Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit

Vare B øker prosentvis mest med \(62{,}5 \, \%\) (vare A: \(50 \, \%\))

Løsningsforslag

Vi regner ut den prosentvise prisøkningen for begge varene:

Vare A:

\[\frac{180 - 120}{120} \cdot 100 \, \% = \frac{60}{120} \cdot 100 \, \% = 50 \, \% \]

Vare B:

\[\frac{26 - 16}{16} \cdot 100 \, \% = \frac{10}{16} \cdot 100 \, \% = 62{,}5 \, \% \]

Vare B har størst prosentvis prisøkning med \(\underline{\underline{62{,}5 \, \%}}\), selv om den nominelle økningen (10 kr) er lavere enn for vare A (60 kr).

Oppgave 1-3

Merverdiavgift i Frankrike

Louise skal handle klær i en butikk i Frankrike. Der er sammenhengen mellom pris uten merverdiavgift og pris med merverdiavgift gitt ved formelen

\[P = \frac{6 \cdot U}{5} \]

\(P\) er pris med merverdiavgift
\(U\) er pris uten merverdiavgift

Louise ser på formelen og stiller to spørsmål.

Louise

Prisen for en genser er 10 euro uten merverdiavgift. Hva blir prisen for genseren med merverdiavgift?

Prisen for en bukse er 30 euro med merverdiavgift. Hva er prisen for buksen uten merverdiavgift?

Oppgave

Svar på spørsmålene til Louise. Husk å begrunne svarene dine.

Fasit

Genser: \(12 \, \mathrm{euro}\) med mva. Bukse: \(25 \, \mathrm{euro}\) uten mva.

Løsningsforslag

Formelen er \(P = \dfrac{6 \cdot U}{5}\).

Spørsmål 1 – genser:

Vi setter inn \(U = 10\):

\[P = \frac{6 \cdot 10}{5} = \frac{60}{5} = \underline{\underline{12 \, \mathrm{euro}}} \]

Genseren koster \(\underline{\underline{12 \, \mathrm{euro}}}\) med merverdiavgift.

Spørsmål 2 – bukse:

Vi kjenner \(P = 30\) og løser for \(U\):

\[30 = \frac{6 \cdot U}{5} \implies U = \frac{30 \cdot 5}{6} = \frac{150}{6} = \underline{\underline{25 \, \mathrm{euro}}} \]

Prisen for buksen uten merverdiavgift er \(\underline{\underline{25 \, \mathrm{euro}}}\).

Merk

Formelen \(P = \frac{6U}{5}\) tilsvarer at prisen øker med \(\frac{1}{5} = 20\,\%\). Merverdiavgiften i Frankrike er altså 20 %.

Oppgave 1-4

Vimpler i to størrelser

En vimpel er et smalt, trekantet flagg, der trekanten er likebeint.

En ungdomsbedrift lager vimpler med to forskjellige størrelser: medium og stor.

	Medium vimpel	Stor vimpel
Lengde	200 cm	400 cm
Bredde	50 cm	100 cm

Vimpel. Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sami-Peoples-Vimpel-Pennant-Flag.png

Oppgave

Er stor vimpel og medium vimpel formlike? Husk å begrunne svaret ditt.
Hvor mange ganger større areal har stor vimpel enn medium vimpel?

Fasit

Løsningsforslag

a

Hvis størrelsene er formlike så må forholdet mellom sidene være det samme. For medium vimpel ser vi at

\[\frac{\text{Lengde}}{\text{Bredde}}=\frac{200}{50}=4 \]

For stor vimpel ser vi også at forholdet mellom lengde og bredde er 4.

Vimplene er formlike.

b

Vi ser at vimpelen er som en trekant og regner ut arealene ved hjelp av formelen for areal av trekant.

\[\begin{aligned} A_{\text{stor}}&=\frac{400 \cdot 100}{2}=200 \mathrm{~cm^{2}} \\ A_{\text{medium}}&=\frac{200 \cdot 50}{2}=50 \mathrm{~cm^{2}} \end{aligned} \]

Siden \(\frac{200}{50}=4\) så er arealet av den store vimpelen 4 ganger større enn medium.

Oppgave 1-5

Blomsterpotte og likebeint trekant

Blomsterpotte i stativ. Kilde: Pixabay.com, istockphoto.com / FollowTheFlow

Trekant ABC

Bildet ovenfor viser en blomsterpotte i et stativ av metall.

Den øvre delen av stativet består av en likebeint trekant som vist på figuren, med lengder \(AC = BC = 30 \mathrm{~cm}\), og med \(\angle B = 65\degree\).

Elevene i en klasse vil produsere slike stativer. De ser på figuren av trekanten og stiller to spørsmål:

Blue-box

Hvor mange grader er vinkel C på figuren?

Green-box

Vi vil lage en arbeidstegning av trekanten i målestokk \(2:5\).

\(AC\) og \(BC\) er 30 cm i virkeligheten. Hva blir lengdene \(AC\) og \(BC\) på arbeidstegningen?

Oppgave

Gjør beregninger og svar på spørsmålene til elevene. Husk å begrunne svarene dine.

Fasit

Løsningsforslag

Del 2

Oppgave 2-1

Sander sin frisørsalong

Sander eier en frisørsalong. De ansatte har timelønn basert på antall års praksis i frisørfaget. Sander har laget tabellen nedenfor.

Antall års praksis i faget	Timelønn	Årslønn hel stilling
0–1 år	193,50 kr
2–4 år	203,50 kr
5–9 år	214,50 kr
10 år eller mer	231,50 kr

For å regne om fra timelønn til årslønn bruker Sander formelen

\[\text{årslønn} = \text{timelønn} \cdot 1950 \]

Oppgave

Skriv av tabellen ovenfor og sett inn riktige tall i de fire tomme rutene. Lag en grafisk framstilling som viser årslønn ut fra antall års praksis i faget.

Sander har tre ansatte:

Mahmoud har 1 års praksis i faget og jobber \(162{,}5\) timer per måned
Kine har 4 års praksis i faget og jobber 130 timer per måned
Dina har 12 års praksis i faget og jobber \(162{,}5\) timer per måned

Sander vil lage et budsjett som viser hvor mye han må betale i lønn hver måned.

Oppgave

Bruk regneark til å lage et budsjett for månedslønn per ansatt og total månedslønn for de tre ansatte. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

Neste år vil Mahmoud ha 2 års praksis i faget, Kine vil ha 5 års praksis i faget, og Dina vil ha 13 års praksis i faget. Sander lurer på hvordan dette vil påvirke budsjettet for månedslønn.

Oppgave

Hvor mange kroner øker total månedslønn neste år? Hvor mange prosent utgjør denne økningen?

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 2-2

Hans og Pia og frisørdukker

Frisørdukker

Dukkehode med målebånd

Hans og Pia ser på noen dukker de har brukt til å øve på klipp, farging og styling av hår.

De gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Pia

Hvis en ny dukke har 80 000 hårstrå, og hvert hårstrå har lengde 30 cm, hva blir lengden av alle hårstråene til sammen?

Hans

Vi to bor 3 km fra hverandre. Hvis vi legger alle hårstråene på en lang linje, vil hårstråene da nå fram fra meg til deg?

Pia

Jeg har lest at ungdommer vanligvis har mellom 100 000 og 140 000 hårstrå på hodet, og at vi har mellom 150 og 200 hårstrå per kvadratcentimeter. Omtrent hvor stort areal av hodet vårt er dekket av hår?

Pia

Hvor stort volum har hodet til dukken i midten?

Hans

Hodet er omtrent en kule. Når vi måler omkretsen rundt hodet, får vi 51 cm. Kan vi bruke det til å regne ut volumet? Lurer på hva svaret blir.

Oppgave

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Hans og Pia. Gjør beregninger og vurderinger, og finn ut mest mulig om det de lurer på.

Fasit

Løsningsforslag

Oppgave 2-3

Eriks bilbruk

Erik vil kjøpe ny elbil. Elbilen koster 685 000 kroner. Regnearket nedenfor viser kostnadene han må regne med det første året dersom han kjører 15 000 km.

Oversikt over Eriks bilkostnader

Oppgave

Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at du finner totale kostnader første år og kostnader per kjørte kilometer.
Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

Erik har en brutto månedslønn på 42 000 kroner og betaler 29 % skatt.
Han leier en leilighet og betaler 16 000 kroner i husleie hver måned.

Oppgave

Regn ut hvor mange kroner Erik vil ha til overs hver måned når kostnader til bil og leilighet er trukket fra.
Vurder om det er fornuftig av Erik å kjøpe elbilen. Husk å begrunne svaret ditt.

Erik kjører til jobb hver dag med den gamle bilen sin. Strekningen \(s\) er 18 km.

En mandag kjører han til jobb med en gjennomsnittsfart \(v_{1}=58 \mathrm{~km/h}\).

En fredag kjører han til jobb med en gjennomsnittsfart \(v_{2}=65 \mathrm{~km/h}\)

Tidsforskjellen \(t\) minutter mellom de to turene er gitt ved formelen

\[t=\left( \frac{1}{v_{1}}- \frac{1}{v_{2}} \right) \cdot s \cdot 60 \]

Oppgave

Hvor mye lengre tid bruker Erik på kjøreturen på mandagen sammenliknet med kjøreturen på fredagen?

Fasit

a) Totale kostnader: \(141\,300 \, \mathrm{kr}\), per km: \(9{,}42 \, \mathrm{kr/km}\)
b) \(2\,045 \, \mathrm{kr}\) til overs – ikke fornuftig å kjøpe bilen
c) \(\approx 2 \, \mathrm{min}\) lengre tid på mandagen

Løsningsforslag

a

Kostnader for elbil

Totale kostnader første år (celle B11): =SUM(B5:B10)
Kostnader per kjørte kilometer (celle B12): =B11/B2

Erik vil bruke 141 300 kr det første året, det tilsvarer 9,42 kr per km.

b

Erik har en brutto månedslønn på 42 000 kr og betaler 29 % skatt:

\[\text{Netto lønn} = 42\,000 \cdot (1 - 0{,}29) = 42\,000 \cdot 0{,}71 = 29\,820 \, \mathrm{kr/mnd} \]

Bilkostnadene per måned er:

\[\frac{141\,300}{12} = 11\,775 \, \mathrm{kr/mnd} \]

Etter å ha betalt for husleie og bil sitter Erik igjen med:

\[29\,820 - 16\,000 - 11\,775 = \underline{\underline{2\,045 \, \mathrm{kr}}} \]

Erik vil ha \(\underline{\underline{2\,045 \, \mathrm{kr}}}\) til overs per måned etter bil og leilighet.

Det er svært lite å leve av – bare til mat, klær og andre utgifter. Med en netto lønn på rundt 30 000 kr og faste utgifter til bil og leilighet på nesten 28 000 kr, vil de fleste mene at det ikke er fornuftig å kjøpe elbilen.

c

Vi setter inn i formelen med \(v_1 = 58 \, \mathrm{km/h}\), \(v_2 = 65 \, \mathrm{km/h}\) og \(s = 18 \, \mathrm{km}\):

\[t = \left( \frac{1}{v_1} - \frac{1}{v_2} \right) \cdot s \cdot 60 = \left( \frac{1}{58} - \frac{1}{65} \right) \cdot 18 \cdot 60 \]

\[= \frac{65 - 58}{58 \cdot 65} \cdot 1080 = \frac{7}{3770} \cdot 1080 \approx \underline{\underline{2 \, \mathrm{min}}} \]

Erik bruker omtrent \(\underline{\underline{2 \, \mathrm{minutt}}}\) lengre tid på mandagen enn på fredagen.

Oppgave 2-4

Reise til Gran Canaria

Ida og Alex vil bestille en flyreise til Gran Canaria, se bildet.
Prisen er totalt 14 812 kroner tur-retur for to personer.

Flytider til Gran Canaria

De vil bo på hotell på Gran Canaria. Prisen for ett rom til to personer er 84 euro per natt.

Utenom dette regner de med følgende utgifter per person per døgn når de er på Gran Canaria:

mat og drikke: 35 euro
transport: 6 euro
aktiviteter: 15 euro
diverse: 12 euro

Ida og Alex gjør seg noen tanker og stiller noen spørsmål.

Alex:

Vi må lage et budsjett for ferieturen. Hvor mange euro kommer vi til å bruke?

1 euro koster nå 11,88 kroner. Hvor mange kroner vil ferien koste oss, inkludert flyreisen?

Yellow-box

Ida:
Neste år vil jeg til Japan. 1 euro koster nå 160 japanske yen.

Hvor mange japanske yen får vi for 100 kroner, hvis 1 euro koster 11,88 kroner?

Blue-box

Alex:
Det gebyrfrie kredittkortet mitt har en rente på 1,83 % per måned. Vi bruker kredittkortet til å betale flyreisen. Hvis vi bare betaler renter hver måned og ikke avdrag, hvor mye må vi til sammen betale i renter i løpet av ett år?

Ida:
Banken oppgir at renten på kredittkortet er 24,3 % per år, men når jeg regner selv, får jeg 21,96 %. Hva er riktig, og hvorfor blir det sånn?

Oppgave

Ta utgangspunkt i spørsmålene til Ida og Alex. Gjør beregninger og vurderinger, og finn ut mest mulig om det Ida og Alex lurer på.

Fasit

Alex budsjett: \(1\,540 \, \mathrm{euro}\), totalt \(33\,107 \, \mathrm{kr}\) inkl. fly
Ida yen: \(\approx 1\,347 \, \mathrm{yen}\) for \(100 \, \mathrm{kr}\)
Alex renter: \(\approx 3\,253 \, \mathrm{kr}\) per år
Ida rente: effektiv rente \((1{,}0183)^{12}-1 \approx 24{,}3\,\%\) (banken har rett)

Løsningsforslag

Flyreisen varer fra lørdag 21. desember til lørdag 28. desember – det vil si 7 netter.

Alex: Budsjett for ferien

Daglige utgifter per person: \(35 + 6 + 15 + 12 = 68 \, \mathrm{euro}\)

Post	Beregning	Beløp
Hotell (7 netter)	\(84 \cdot 7\)	\(588 \, \mathrm{euro}\)
Daglige utgifter, 2 pers. (7 dager)	\(2 \cdot 68 \cdot 7\)	\(952 \, \mathrm{euro}\)
Total euro		\(1\,540 \, \mathrm{euro}\)

I norske kroner (kurs \(1 \, \mathrm{euro} = 11{,}88 \, \mathrm{kr}\)):

\[1\,540 \cdot 11{,}88 = 18\,295 \, \mathrm{kr} \]

Inkludert flyreisen:

\[18\,295 + 14\,812 = \underline{\underline{33\,107 \, \mathrm{kr}}} \]

Ferien vil koste dem til sammen \(\underline{\underline{33\,107 \, \mathrm{kr}}}\).

Ida: Yen for 100 kroner

\(100 \, \mathrm{kr}\) omregnes til euro:

\[\frac{100}{11{,}88} \approx 8{,}42 \, \mathrm{euro} \]

Deretter til yen (\(1 \, \mathrm{euro} = 160 \, \mathrm{yen}\)):

\[8{,}42 \cdot 160 \approx \underline{\underline{1\,347 \, \mathrm{yen}}} \]

100 kr tilsvarer omtrent \(\underline{\underline{1\,347 \, \mathrm{yen}}}\).

Alex: Renter på kredittkort

Renteberegning per måned: \(14\,812 \cdot 0{,}0183 \approx 271 \, \mathrm{kr}\)

Over 12 måneder:

\[271 \cdot 12 \approx \underline{\underline{3\,253 \, \mathrm{kr}}} \]

De må til sammen betale omtrent \(\underline{\underline{3\,253 \, \mathrm{kr}}}\) i renter i løpet av ett år.

Ida: Nominell vs. effektiv rente

Ida multipliserer månedlig rente med 12 og får nominell årsrente:

\[1{,}83 \, \% \cdot 12 = 21{,}96 \, \% \]

Banken oppgir effektiv årsrente, som tar hensyn til renters rente (månedlig compounding):

\[(1{,}0183)^{12} - 1 \approx 0{,}2431 = 24{,}31 \, \% \]

Banken har rett. Effektiv rente på 24,3 % er riktig fordi renter legges til saldoen hver måned og det påløper renter på rentene. Idas beregning på 21,96 % er den nominelle renten, som ikke tar hensyn til denne renteeffekten.