Vis løsningsforslag Last ned oppgaver (PDF) Last ned løsningsforslag (PDF)

1P-Y FD eksamen V2026

Oversikt over eksamensoppgavene

Del 1 — 1 time — uten hjelpemidler

Navn Poeng LF
1-1 Lønn for Ina på søylediagram 2 KI
1-2 Lineær nedbetalingsformel for billån 2 KI
1-3 Kasper og Viktor om merverdiavgift 2 KI
1-4 Sjampoforbruk og rabatt på hårfarging 2 KI
1-5 Antall gjester i rektangulær spisesal 2 KI

Del 2 — 3 timer — med hjelpemidler

Navn Poeng LF
2-1 Vimpel med vinkler, formlikhet og pris per kvm 6 KI
2-2 Brudebuketter og regneark for bryllupsoppdrag 6 KI
2-3 Håndtrykksformelen for n personer 4 KI
2-4 Elbil Trondheim-Bodø lading og fart 4 KI
2-5 Forbrukslån for Sigurd kontra kredittkort 5 KI

Del 1

Oppgave 1-1 (2 poeng)

Lønn for Ina på søylediagram

Ina har en deltidsjobb. Forrige uke jobbet hun tre dager. Diagrammet nedenfor viser hvor mye hun tjente.

Lønn for Ina forrige uke

Oppgave
  1. Hvor mye tjente Ina til sammen forrige uke?

Timelønnen til Ina er 50 kroner høyere på lørdager enn på de andre dagene. Lørdag forrige uke jobbet hun 5 timer.

Oppgave
  1. Hvor mange timer jobbet Ina til sammen forrige uke?

Fasit

a) \(\underline{\underline{2200 \, \mathrm{kr}}}\)
b) \(\underline{\underline{13 \text{ timer}}}\)

Løsningsforslag

a

\[\text{Lønn mandag} + \text{Lønn onsdag} + \text{Lønn lørdag} = 450 \, \mathrm{kr} + 750 \, \mathrm{kr} + 1000 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{2200 \, \mathrm{kr}}} \]

Ina tjente 2200 kroner forrige uke.

b

Lørdag jobbet Ina 5 timer og tjente 1000 kr:

\[\text{Timelønn lørdag} = \frac{1000 \, \mathrm{kr}}{5 \text{ timer}} = 200 \, \mathrm{kr/time} \]

Timelønnen på hverdager er 50 kr lavere:

\[\text{Timelønn hverdag} = 200 \, \mathrm{kr/time} - 50 \, \mathrm{kr/time} = 150 \, \mathrm{kr/time} \]

Antall timer mandag:

\[\text{Timer mandag} = \frac{450 \, \mathrm{kr}}{150 \, \mathrm{kr/time}} = 3 \text{ timer} \]

Antall timer onsdag:

\[\text{Timer onsdag} = \frac{750 \, \mathrm{kr}}{150 \, \mathrm{kr/time}} = 5 \text{ timer} \]

Totalt antall timer:

\[3 \text{ timer} + 5 \text{ timer} + 5 \text{ timer} = \underline{\underline{13 \text{ timer}}} \]

Ina jobbet 13 timer til sammen forrige uke.

Oppgave 1-2 (2 poeng)

Lineær nedbetalingsformel for billån

Elvira kjøper en ny bil. Hun tar opp et lån på \(450\;000\) kroner.

Etter \(t\) år er lånet redusert til \(L\) kroner, der

\[L = 450\;000 - 50\;000 \cdot t \]
Oppgave
  1. Hvor stort er lånet etter \(4\) år?
  2. Hvor mange år tar det før Elvira har betalt tilbake hele lånet?

Fasit

a) \(\underline{\underline{250\,000 \, \mathrm{kr}}}\)
b) \(\underline{\underline{9 \text{ år}}}\)

Løsningsforslag

a

Vi setter \(t = 4\) inn i formelen:

\[L = 450\,000 - 50\,000 \cdot 4 = 450\,000 \, \mathrm{kr} - 200\,000 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{250\,000 \, \mathrm{kr}}} \]

Lånet er 250 000 kroner etter 4 år.

b

Når Elvira har betalt tilbake hele lånet, er \(L = 0\). Vi setter opp og løser en likning:

\[0 = 450\,000 - 50\,000 \cdot t \]
\[50\,000 \cdot t = 450\,000 \]
\[t = \frac{450\,000}{50\,000} = \underline{\underline{9}} \]

Det tar 9 år før Elvira har betalt tilbake hele lånet.

Oppgave 1-3 (2 poeng)

Kasper og Viktor om merverdiavgift

Kasper og Viktor er lærlinger i en klesbutikk. En dag snakker de om merverdiavgift.

Kasper

Jeg har tenkt ut en enkel måte å regne ut hvor mye en kunde betaler i merverdiavgift på:

Vi tar det totale beløpet kunden betaler, og deler det på \(5\).

Viktor

Du tar feil. Vi må dele totalbeløpet på \(4\), fordi \(25\;\%\) er en firedel.

Det er jo \(25\;\%\) merverdiavgift på klær.

Oppgave

Hvem har rett, og hvorfor blir det slik?

Begrunn svaret ved å lage et eksempel der en kunde kjøper en vare.

Fasit

Kasper har rett. Mva. er 25 % av prisen uten mva., ikke av totalbeløpet. Når vi deler totalbeløpet på 5, får vi riktig mva.-beløp.

Løsningsforslag

Kasper har rett.

Vi bruker et eksempel: En kunde betaler \(1000 \, \mathrm{kr}\) totalt for en vare (inkludert mva.).

Kaspers metode — del totalbeløpet på 5:

\[\text{Mva.} = \frac{1000 \, \mathrm{kr}}{5} = 200 \, \mathrm{kr} \]

Prisen uten mva.:

\[\text{Pris uten mva.} = 1000 \, \mathrm{kr} - 200 \, \mathrm{kr} = 800 \, \mathrm{kr} \]

Sjekk: \(25 \, \%\) av \(800 \, \mathrm{kr}\):

\[800 \, \mathrm{kr} \cdot 0{,}25 = 200 \, \mathrm{kr} \checkmark \]

Kaspers metode stemmer. Mva. på \(200 \, \mathrm{kr}\) pluss pris uten mva. på \(800 \, \mathrm{kr}\) gir \(1000 \, \mathrm{kr}\) totalt.

Viktors metode — del totalbeløpet på 4:

\[\frac{1000 \, \mathrm{kr}}{4} = 250 \, \mathrm{kr} \]

Men da ville prisen uten mva. være \(1000 - 250 = 750 \, \mathrm{kr}\), og \(25 \, \%\) av \(750 \, \mathrm{kr}\) er \(187{,}50 \, \mathrm{kr}\) — ikke \(250 \, \mathrm{kr}\). Viktors metode gir feil svar.

Forklaring: Mva. er \(25 \, \%\) av prisen uten mva., ikke av totalbeløpet. Prisen uten mva. pluss \(25 \, \%\) mva. gir en vekstfaktor på \(1{,}25\), som tilsvarer å dele med \(\frac{5}{4}\) — eller å gange totalbeløpet med \(\frac{1}{5}\), altså dele på 5. Derfor er Kasper sin metode riktig.

Oppgave 1-4 (2 poeng)

Sjampoforbruk og rabatt på hårfarging

Alva er lærling i en frisørsalong. Hun bruker i gjennomsnitt \(10 \mathrm{~mL}\) sjampo per hårvask.

Oppgave
  1. Hvor mange hårvasker får Alva ut av en flaske med \(0{,}5 \mathrm{~L}\) sjampo?

Tabellen nedenfor viser priser for hårfarging i frisørsalongen.

Hårfarging Pris
Hårfarging kort hår \(1700 \mathrm{~kr}\)
Hårfarging langt hår \(2400 \mathrm{~kr}\)

Kunder får \(25\;\%\) rabatt på hårfarging når det er en lærling som gjør jobben.

Oppgave
  1. Lærlingen Alva farger håret til en kunde med langt hår. Hvor mye må kunden betale?

Fasit

a) \(\mathbf{\underline{\underline{50 \text{ hårvasker}}}}\)
b) \(\mathbf{\underline{\underline{1800 \mathrm{~kr}}}}\)

Løsningsforslag

a

Gjør om \(0{,}5 \mathrm{~L}\) til milliliter:

\[0{,}5 \mathrm{~L} = 500 \mathrm{~mL} \]

Deler flaskeinnholdet på forbruk per vask:

\[\frac{500 \mathrm{~mL}}{10 \mathrm{~mL}} = \mathbf{\underline{\underline{50}}} \]

Alva får 50 hårvasker ut av en flaske med 0,5 L sjampo.

b

Prisen før rabatt er \(2400 \mathrm{~kr}\).

\(25 \,\%\) rabatt vil si én firedel av prisen:

\[\text{Rabatt} = \frac{2400 \mathrm{~kr}}{4} = 600 \mathrm{~kr} \]

Kunden betaler prisen minus rabatten:

\[\text{Pris} = 2400 \mathrm{~kr} - 600 \mathrm{~kr} = \mathbf{\underline{\underline{1800 \mathrm{~kr}}}} \]

Kunden må betale 1800 kroner.

Oppgave 1-5 (2 poeng)

Antall gjester i rektangulær spisesal

En restaurant skal innrede spisesalen med nye stoler og bord.

  • Gulvet i rommet er rektangelformet med lengde \(7{,}0 \mathrm{~m}\) og bredde \(4{,}0 \mathrm{~m}\).
  • Arealet per gjest skal være minimum \(1{,}5 \mathrm{~m}^2\).
Oppgave

Gjør beregninger og finn ut hvor mange gjester det maksimalt er plass til i restauranten.

Fasit

\(\mathbf{\underline{\underline{18 \text{ gjester}}}}\)

Løsningsforslag

Beregner arealet av gulvet:

\[\text{Areal} = \text{lengde} \cdot \text{bredde} = 7{,}0 \mathrm{~m} \cdot 4{,}0 \mathrm{~m} = 28 \mathrm{~m}^2 \]

Deler gulvarealet på minimumsarealet per gjest:

\[\text{Maks antall gjester} = \frac{28 \mathrm{~m}^2}{1{,}5 \mathrm{~m}^2} = 18{,}67 \ldots \]

Siden vi ikke kan ha en brøkdel av en gjest, runder vi ned til nærmeste hele tall.

Det er maksimalt plass til \(\mathbf{\underline{\underline{18}}}\) gjester i restauranten.

Del 2

Oppgave 2-1 (6 poeng)

Vimpel med vinkler, formlikhet og pris per kvm

En vimpel er et smalt, trekantet flagg, der trekanten er likebeint.

Vimpel-trekant med bredde og lengde

En norsk vimpel

Oppgave
  1. Finn de to andre vinklene i en vimpel der den minste vinkelen er \(14\degree\).

Et firma produserer vimpler i tre ulike størrelser, med mål og priser som vist nedenfor.

Størrelse Lengde Bredde Pris
Liten \(150 \mathrm{~cm}\) \(45 \mathrm{~cm}\) \(499 \mathrm{~kr}\)
Medium \(300 \mathrm{~cm}\) \(75 \mathrm{~cm}\) \(1149 \mathrm{~kr}\)
Stor \(500 \mathrm{~cm}\) \(125 \mathrm{~cm}\) \(2189 \mathrm{~kr}\)
Oppgave
  1. Hvilken av de tre vimplene er ikke formlik med de to andre vimplene?

    Hva må bredden av denne vimpelen endres til for at vimpelen skal bli formlik med de to andre vimplene?

  2. Gjør beregninger og finn arealet av hver vimpel.

    Finn prisen per kvadratmeter for hver vimpel, og framstill resultatet på en oversiktlig måte.

Fasit

a) De to andre vinklene er hver \(\mathbf{\underline{\underline{83\degree}}}\).
b) Den lille vimpelen er ikke formlik. Bredden må endres til \(\mathbf{\underline{\underline{37{,}5 \mathrm{~cm}}}}\).
c) Liten: \(\mathbf{\underline{\underline{1479 \mathrm{~kr/m^2}}}}\), Medium: \(\mathbf{\underline{\underline{1021 \mathrm{~kr/m^2}}}}\), Stor: \(\mathbf{\underline{\underline{700 \mathrm{~kr/m^2}}}}\)

Løsningsforslag

a

Vinkelsummen i en trekant er \(180\degree\). Siden vimpelen er likebeint, er de to andre vinklene like store.

De gjenværende gradene fordeles likt på de to vinklene:

\[\frac{180\degree - 14\degree}{2} = \frac{166\degree}{2} = \mathbf{\underline{\underline{83\degree}}} \]

Hver av de to andre vinklene er \(83\degree\).

b

Sjekker forholdet mellom lengde og bredde for hver vimpel:

\[\text{Liten: } \frac{150}{45} \approx 3{,}33 \qquad \text{Medium: } \frac{300}{75} = 4 \qquad \text{Stor: } \frac{500}{125} = 4 \]

Medium og stor vimpel har samme forhold (4) og er dermed formlike.

Den lille vimpelen er ikke formlik med de to andre.

For at liten vimpel skal bli formlik med medium og stor, må forholdet lengde/bredde også være 4:

\[\text{Ny bredde} = \frac{150 \mathrm{~cm}}{4} = \mathbf{\underline{\underline{37{,}5 \mathrm{~cm}}}} \]

Sjekker: \(\frac{150}{37{,}5} = 4\) (stemmer).

Bredden må endres til 37,5 cm.

c

Arealet av en trekant er \(\text{areal} = \frac{\text{grunnlinje} \cdot \text{høyde}}{2}\). For vimplene er bredden grunnlinjen og lengden høyden.

Regner om fra cm til m (deler på 100):

Liten vimpel:

\[\text{Areal} = \frac{0{,}45 \mathrm{~m} \cdot 1{,}50 \mathrm{~m}}{2} = \frac{0{,}675 \mathrm{~m}^2}{2} = 0{,}3375 \mathrm{~m}^2 \approx 0{,}34 \mathrm{~m}^2 \]
\[\text{Pris per m}^2 = \frac{499 \mathrm{~kr}}{0{,}3375 \mathrm{~m}^2} \approx \mathbf{\underline{\underline{1479 \mathrm{~kr/m^2}}}} \]

Medium vimpel:

\[\text{Areal} = \frac{0{,}75 \mathrm{~m} \cdot 3{,}0 \mathrm{~m}}{2} = \frac{2{,}25 \mathrm{~m}^2}{2} = 1{,}125 \mathrm{~m}^2 \approx 1{,}13 \mathrm{~m}^2 \]
\[\text{Pris per m}^2 = \frac{1149 \mathrm{~kr}}{1{,}125 \mathrm{~m}^2} \approx \mathbf{\underline{\underline{1021 \mathrm{~kr/m^2}}}} \]

Stor vimpel:

\[\text{Areal} = \frac{1{,}25 \mathrm{~m} \cdot 5{,}0 \mathrm{~m}}{2} = \frac{6{,}25 \mathrm{~m}^2}{2} = 3{,}125 \mathrm{~m}^2 \approx 3{,}13 \mathrm{~m}^2 \]
\[\text{Pris per m}^2 = \frac{2189 \mathrm{~kr}}{3{,}125 \mathrm{~m}^2} \approx \mathbf{\underline{\underline{700 \mathrm{~kr/m^2}}}} \]

Oversikt over pris per kvadratmeter:

Størrelse Pris per m²
Liten 1 479 kr/m²
Medium 1 021 kr/m²
Stor 700 kr/m²

Den store vimpelen er billigst per kvadratmeter.

Oppgave 2-2 (6 poeng)

Brudebuketter og regneark for bryllupsoppdrag

Felix er blomsterdekoratør. Han regner ut salgsprisen for brudebuketter med formelen

\[\text{salgspris} = 4 \cdot \text{innkjøpspris} \]

Tabellen nedenfor viser innkjøpsprisen for blomster til tre typer brudebuketter.

Type brudebukett Innkjøpspris Salgspris
Klassisk \(450 \mathrm{~kr}\)
Delikat \(600 \mathrm{~kr}\)
Elegant \(725 \mathrm{~kr}\)
Oppgave
  1. Gjør beregninger og finn tallene som skal stå i de tomme rutene i tabellen.

    Lag deretter en oversiktlig grafisk framstilling som viser salgsprisen for de tre typene.

  2. Hva er innkjøpsprisen for blomster til en brudebukett med salgspris \(2180\) kroner?

Felix får et oppdrag til et bryllup.

Tabellen nedenfor viser antall dekorasjoner kunden bestiller av hver type.

Salgspriser er oppgitt uten mva. Kunden får \(15\;\%\) rabatt på borddekorasjonene.

Type dekorasjon Salgspris uten mva. Antall Rabatt
Brudebukett \(2400 \mathrm{~kr}\) \(1\) \(0\;\%\)
Knapphullsblomst \(200 \mathrm{~kr}\) \(4\) \(0\;\%\)
Hårkrans brudepike \(320 \mathrm{~kr}\) \(3\) \(0\;\%\)
Borddekorasjon \(1600 \mathrm{~kr}\) \(8\) \(15\;\%\)

Kunden må i tillegg betale for levering og oppsett av dekorasjoner.
Felix bruker \(3\) timer, og prisen er \(750\) kroner per time uten mva.

Oppgave
  1. Lag et oversiktlig regneark som viser hvor mye kunden må betale totalt for oppdraget, inkludert \(25\;\%\) mva. Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

Fasit

a) Klassisk: \(1800 \mathrm{~kr}\), Delikat: \(2400 \mathrm{~kr}\), Elegant: \(2900 \mathrm{~kr}\)
b) \(\mathbf{\underline{\underline{545 \mathrm{~kr}}}}\)
c) Totalt med mva.: \(\mathbf{\underline{\underline{21\,612{,}50 \mathrm{~kr}}}}\)

Løsningsforslag

a

Ganger innkjøpsprisene med 4 for å finne salgsprisene:

\[\text{Klassisk: } 4 \cdot 450 \mathrm{~kr} = 1800 \mathrm{~kr} \]
\[\text{Delikat: } 4 \cdot 600 \mathrm{~kr} = 2400 \mathrm{~kr} \]
\[\text{Elegant: } 4 \cdot 725 \mathrm{~kr} = \mathbf{\underline{\underline{2900 \mathrm{~kr}}}} \]

Tabellen fylles ut:

Type brudebukett Innkjøpspris Salgspris
Klassisk 450 kr 1 800 kr
Delikat 600 kr 2 400 kr
Elegant 725 kr 2 900 kr

Regneark med verdier og formler:

Verdier:

A B C
Type dekorasjon Innkjøpspris Salgspris
Klassisk 450 1 800
Delikat 600 2 400
Elegant 725 2 900

Formler:

A B C
Type dekorasjon Innkjøpspris Salgspris
Klassisk 450 =B2*4
Delikat 600 =B3*4
Elegant 725 =B4*4

Søylediagram over salgspris for brudebuketter:

Salgspris for brudebuketter
kr 3 000 |          |███|
kr 2 500 |    |███| |███|
kr 2 000 ||███||███| |███|
kr 1 500 ||███||███| |███|
kr 1 000 ||███||███| |███|
kr  500  ||███||███| |███|
kr    0   Klassisk Delikat Elegant

(Søylediagrammet viser at Elegant er dyrest med 2 900 kr, deretter Delikat med 2 400 kr og Klassisk med 1 800 kr.)

b

Formelen er salgspris = 4 · innkjøpspris, så innkjøpsprisen er salgsprisen delt på 4:

\[\text{Innkjøpspris} = \frac{2180 \mathrm{~kr}}{4} = \mathbf{\underline{\underline{545 \mathrm{~kr}}}} \]

Innkjøpsprisen er 545 kroner.

c

Setter opp regnearket for bryllupsoppdraget:

Regneark – verdier:

A B C D E
Type dekorasjon Salgspris uten mva. Antall Rabatt Pris uten mva.
Brudebukett 2 400,00 1 0 % 2 400,00
Knapphullsblomst 200,00 4 0 % 800,00
Hårkrans brudepike 320,00 3 0 % 960,00
Borddekorasjon 1 600,00 8 15 % 10 880,00
Arbeid (timepris) 750,00 3 0 % 2 250,00
Totalt 17 290,00
Mva. % 25 %
Pris uten mva. 17 290,00
Mva. 4 322,50
Total pris med mva. 21 612,50

Regneark – formler:

A B C D E
Type dekorasjon Salgspris uten mva. Antall Rabatt Pris uten mva.
Brudebukett 2400 1 0 =B10*C10*(100%-D10)
Knapphullsblomst 200 4 0 =B11*C11*(100%-D11)
Hårkrans brudepike 320 3 0 =B12*C12*(100%-D12)
Borddekorasjon 1600 8 0,15 =B13*C13*(100%-D13)
Arbeid (timepris) 750 3 0 =B14*C14
Totalt =SUMMER(E10:E14)
Mva. % 0,25
Pris uten mva. =E15
Mva. =B18*B17
Total pris med mva. =B18+B19
\[\text{Total pris med mva.} = \mathbf{\underline{\underline{21\,612{,}50 \mathrm{~kr}}}} \]

Kunden må betale totalt 21 612,50 kroner inkludert mva.

Oppgave 2-3 (4 poeng)

Håndtrykksformelen for n personer

Når \(n\) personer møtes og alle håndhilser på hverandre, er antall håndtrykk \(H\) gitt ved formelen

\[H = \frac{n \cdot (n - 1)}{2} \]

\(20\) personer møtes. Alle håndhilser på hverandre.

Oppgave
  1. Bruk formelen til å finne antall håndtrykk.

Alle deltakerne på en fest håndhilser på hverandre. Det blir til sammen \(300\) håndtrykk.

Oppgave
  1. Hvor mange deltakere er det på festen?

    Husk å begrunne svaret.

Fasit

a) \(H = \underline{\underline{190}}\)
b) \(\underline{\underline{25 \text{ deltakere}}}\)

Løsningsforslag

a

Vi setter \(n = 20\) inn i formelen:

\[H = \frac{20 \cdot (20 - 1)}{2} = \frac{20 \cdot 19}{2} = \frac{380}{2} = \underline{\underline{190}} \]

Det blir 190 håndtrykk når 20 personer møtes.

b

Vi vet at \(H = 300\) og skal finne \(n\). Vi prøver oss frem med ulike verdier for \(n\).

Fra a) vet vi at \(n = 20\) gir \(H = 190\) håndtrykk — for få. Prøver med \(n = 30\):

\[H = \frac{30 \cdot 29}{2} = \frac{870}{2} = 435 \quad \text{(for mange — må ha lavere } n\text{)} \]

Prøver med \(n = 25\):

\[H = \frac{25 \cdot 24}{2} = \frac{600}{2} = 300 \checkmark \]

\(n = 25\) gir nøyaktig 300 håndtrykk.

Det er 25 deltakere på festen.

Oppgave 2-4 (4 poeng)

Elbil Trondheim-Bodø lading og fart

Øzlem skal kjøre elbil fra Trondheim til Bodø.

  • Strekningen fra Trondheim til Bodø er \(700 \mathrm{~km}\).
  • Bilen bruker omtrent \(20 \mathrm{~kWh}\) per \(100 \mathrm{~km}\).
  • Lading koster \(5{,}50\) kroner per \(\mathrm{kWh}\).
Oppgave
  1. Hvor mange kroner må Øzlem regne med å bruke på å lade bilen?

Ifølge Google Maps er strekningen fra Trondheim til Bodø \(700 \mathrm{~km}\). Kjøretiden er \(10\) timer og \(16\) minutter.

Google Maps: Trondheim til Bodø, 10 t 16 min, 700 km

Oppgave
  1. Hva blir gjennomsnittsfarten for kjøreturen, ifølge Google Maps?

Fasit

a) \(\underline{\underline{770 \, \mathrm{kr}}}\)
b) \(\underline{\underline{\approx 68 \, \mathrm{km/h}}}\)

Løsningsforslag

a

Bilen bruker \(20 \, \mathrm{kWh}\) per \(100 \, \mathrm{km}\). Vi finner energiforbruk per km:

\[\text{Energiforbruk per km} = \frac{20 \, \mathrm{kWh}}{100 \, \mathrm{km}} = 0{,}2 \, \mathrm{kWh/km} \]

Totalt energiforbruk for hele strekningen:

\[\text{Totalt energiforbruk} = 0{,}2 \, \mathrm{kWh/km} \cdot 700 \, \mathrm{km} = 140 \, \mathrm{kWh} \]

Ladekostnaden:

\[\text{Ladekostnad} = 140 \, \mathrm{kWh} \cdot 5{,}50 \, \mathrm{kr/kWh} = \underline{\underline{770 \, \mathrm{kr}}} \]

Øzlem må regne med å bruke 770 kroner på å lade bilen.

b

Vi gjør om kjøretiden til desimaltimer. 16 minutter er:

\[\frac{16}{60} \text{ timer} \approx 0{,}27 \text{ timer} \]

Total kjøretid:

\[\text{Kjøretid} = 10 \text{ timer} + 0{,}27 \text{ timer} \approx 10{,}27 \text{ timer} \]

Gjennomsnittsfart:

\[\text{Fart} = \frac{\text{Strekning}}{\text{Tid}} = \frac{700 \, \mathrm{km}}{10{,}27 \text{ timer}} \approx \underline{\underline{68 \, \mathrm{km/h}}} \]

Gjennomsnittsfarten er omtrent 68 km/h.

Oppgave 2-5 (5 poeng)

Forbrukslån for Sigurd kontra kredittkort

Sigurd tar opp et forbrukslån på \(150\,000\) kroner.

  • Type lån: annuitetslån
  • Nominell rente: \(13\;\%\) per år
  • Nedbetalingstid: \(2\) år, med \(12\) terminer per år
  • Termingebyr: \(50\) kroner
  • Terminbeløp: \(7181\) kroner

Banken lager en betalingsplan for lånet. Tabellen nedenfor viser planen for de tre første terminene, men avdrag og restlån for termin \(3\) mangler.

Termin Terminbeløp Renter Termingebyr Avdrag Restlån
1 \(7\;181{,}00\) kr \(1\;625{,}00\) kr \(50{,}00\) kr \(5\;506{,}00\) kr \(144\;494{,}00\) kr
2 \(7\;181{,}00\) kr \(1\;565{,}35\) kr \(50{,}00\) kr \(5\;565{,}65\) kr \(138\;928{,}35\) kr
3 \(7\;181{,}00\) kr \(1\;505{,}06\) kr \(50{,}00\) kr

Sigurd ser på planen og stiller noen spørsmål.

Green-box

Jeg betaler på lånet hver måned.
Hvor mye vil jeg betale totalt til banken i løpet av de to årene jeg har lånt?

Yellow-box

Jeg vil gjøre beregninger for termin \(3\).
Hvilke tall skal stå i de tomme rutene i tabellen ovenfor?

Blue-box

Jeg har et kredittkort med månedlig rente på \(1{,}7\;\%\). Kredittkortet er gebyrfritt, så jeg betaler ikke termingebyr. Jeg kan låne maksimalt \(150\;000\) kroner med kredittkortet, og jeg kan velge nedbetalingstid på \(2\) år med \(12\) terminer per år.

Ville det blitt billigere å låne pengene med kredittkortet i stedet for med forbrukslån?

Oppgave

Gjør beregninger og svar på spørsmålene Sigurd stiller.

Fasit

Grønn boks: Totalt \(\underline{\underline{172\,344 \, \mathrm{kr}}}\)
Gul boks: Avdrag \(\underline{\underline{5\,625{,}94 \, \mathrm{kr}}}\), restlån \(\underline{\underline{133\,302{,}41 \, \mathrm{kr}}}\)
Blå boks: Nei, kredittkortet hadde blitt dyrere (effektiv årsrente ca. 22,4 %)

Løsningsforslag

Grønn boks — totalt betalt til banken

Sigurd betaler i \(2 \text{ år} \cdot 12 \text{ terminer} = 24\) terminer. Hvert terminbeløp er \(7\,181 \, \mathrm{kr}\):

\[\text{Totalt betalt} = 24 \cdot 7\,181 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{172\,344 \, \mathrm{kr}}} \]

Sigurd betaler totalt 172 344 kroner til banken.


Gul boks — avdrag og restlån for termin 3

Avdraget er terminbeløpet minus renter og termingebyr:

\[\text{Avdrag termin 3} = 7\,181 \, \mathrm{kr} - 1\,505{,}06 \, \mathrm{kr} - 50 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{5\,625{,}94 \, \mathrm{kr}}} \]

Restlånet er restlånet etter termin 2 minus avdraget i termin 3:

\[\text{Restlån termin 3} = 138\,928{,}35 \, \mathrm{kr} - 5\,625{,}94 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{133\,302{,}41 \, \mathrm{kr}}} \]

Avdraget i termin 3 er 5 625,94 kr, og restlånet etter termin 3 er 133 302,41 kr.


Blå boks — er kredittkortet billigere?

Vi sammenligner månedlig rente på kredittkortet med forbrukslånet.

Kredittkortet har \(1{,}7 \, \%\) månedlig rente. Vi finner effektiv årsrente:

\[\text{Effektiv årsrente} = 1{,}017^{12} - 1 \approx 0{,}224 = 22{,}4 \, \% \]

Forbrukslånet har \(13 \, \%\) nominell årsrente — langt lavere enn \(22{,}4 \, \%\).

Vi kan også sammenligne direkte for termin 1:

  • Renter med kredittkort: \(150\,000 \, \mathrm{kr} \cdot 0{,}017 = 2\,550 \, \mathrm{kr}\)
  • Renter med forbrukslån: \(1\,625 \, \mathrm{kr}\) (pluss \(50 \, \mathrm{kr}\) termingebyr = \(1\,675 \, \mathrm{kr}\))

Kredittkortet gir \(2\,550 \, \mathrm{kr}\) i renter første termin, mot \(1\,675 \, \mathrm{kr}\) for forbrukslånet.

Det ville ikke blitt billigere å låne pengene med kredittkort. Forbrukslånet er billigere.