Vis løsningsforslag Last ned oppgaver (PDF) Last ned løsningsforslag (PDF)

1P-Y IM eksamen V2026

Oversikt over eksamensoppgavene

Del 1 — 1 time — uten hjelpemidler

Navn Poeng LF
1-1 Lønn for Ina på søylediagram 2 KI
1-2 Lineær nedbetalingsformel for billån 2 KI
1-3 Kasper og Viktor om merverdiavgift 2 KI
1-4 Lyssirkel på whiteboard 2 KI
1-5 Moores lov og iPhone-lagring 2 KI

Del 2 — 3 timer — med hjelpemidler

Navn Poeng LF
2-1 Racing-rigger til e-sport 6 KI
2-2 Kryptovaluta - Bitcoin og Ethereum 6 KI
2-3 Håndtrykksformelen for n personer 4 KI
2-4 Elbil Trondheim-Bodø lading og fart 4 KI
2-5 Forbrukslån for Sigurd kontra kredittkort 5 KI

Del 1

Oppgave 1-1 (2 poeng)

Lønn for Ina på søylediagram

Ina har en deltidsjobb. Forrige uke jobbet hun tre dager. Diagrammet nedenfor viser hvor mye hun tjente.

Lønn for Ina forrige uke

Oppgave
  1. Hvor mye tjente Ina til sammen forrige uke?

Timelønnen til Ina er 50 kroner høyere på lørdager enn på de andre dagene. Lørdag forrige uke jobbet hun 5 timer.

Oppgave
  1. Hvor mange timer jobbet Ina til sammen forrige uke?

Fasit

a) \(\underline{\underline{2200 \, \mathrm{kr}}}\)
b) \(\underline{\underline{13 \text{ timer}}}\)

Løsningsforslag

a

\[\text{Lønn mandag} + \text{Lønn onsdag} + \text{Lønn lørdag} = 450 \, \mathrm{kr} + 750 \, \mathrm{kr} + 1000 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{2200 \, \mathrm{kr}}} \]

Ina tjente 2200 kroner forrige uke.

b

Lørdag jobbet Ina 5 timer og tjente 1000 kr:

\[\text{Timelønn lørdag} = \frac{1000 \, \mathrm{kr}}{5 \text{ timer}} = 200 \, \mathrm{kr/time} \]

Timelønnen på hverdager er 50 kr lavere:

\[\text{Timelønn hverdag} = 200 \, \mathrm{kr/time} - 50 \, \mathrm{kr/time} = 150 \, \mathrm{kr/time} \]

Antall timer mandag:

\[\text{Timer mandag} = \frac{450 \, \mathrm{kr}}{150 \, \mathrm{kr/time}} = 3 \text{ timer} \]

Antall timer onsdag:

\[\text{Timer onsdag} = \frac{750 \, \mathrm{kr}}{150 \, \mathrm{kr/time}} = 5 \text{ timer} \]

Totalt antall timer:

\[3 \text{ timer} + 5 \text{ timer} + 5 \text{ timer} = \underline{\underline{13 \text{ timer}}} \]

Ina jobbet 13 timer til sammen forrige uke.

Oppgave 1-2 (2 poeng)

Lineær nedbetalingsformel for billån

Elvira kjøper en ny bil. Hun tar opp et lån på \(450\;000\) kroner.

Etter \(t\) år er lånet redusert til \(L\) kroner, der

\[L = 450\;000 - 50\;000 \cdot t \]
Oppgave
  1. Hvor stort er lånet etter \(4\) år?
  2. Hvor mange år tar det før Elvira har betalt tilbake hele lånet?

Fasit

a) \(\underline{\underline{250\,000 \, \mathrm{kr}}}\)
b) \(\underline{\underline{9 \text{ år}}}\)

Løsningsforslag

a

Vi setter \(t = 4\) inn i formelen:

\[L = 450\,000 - 50\,000 \cdot 4 = 450\,000 \, \mathrm{kr} - 200\,000 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{250\,000 \, \mathrm{kr}}} \]

Lånet er 250 000 kroner etter 4 år.

b

Når Elvira har betalt tilbake hele lånet, er \(L = 0\). Vi setter opp og løser en likning:

\[0 = 450\,000 - 50\,000 \cdot t \]
\[50\,000 \cdot t = 450\,000 \]
\[t = \frac{450\,000}{50\,000} = \underline{\underline{9}} \]

Det tar 9 år før Elvira har betalt tilbake hele lånet.

Oppgave 1-3 (2 poeng)

Kasper og Viktor om merverdiavgift

Kasper og Viktor er lærlinger i en klesbutikk. En dag snakker de om merverdiavgift.

Kasper

Jeg har tenkt ut en enkel måte å regne ut hvor mye en kunde betaler i merverdiavgift på:

Vi tar det totale beløpet kunden betaler, og deler det på \(5\).

Viktor

Du tar feil. Vi må dele totalbeløpet på \(4\), fordi \(25\;\%\) er en firedel.

Det er jo \(25\;\%\) merverdiavgift på klær.

Oppgave

Hvem har rett, og hvorfor blir det slik?

Begrunn svaret ved å lage et eksempel der en kunde kjøper en vare.

Fasit

Kasper har rett. Mva. er 25 % av prisen uten mva., ikke av totalbeløpet. Når vi deler totalbeløpet på 5, får vi riktig mva.-beløp.

Løsningsforslag

Kasper har rett.

Vi bruker et eksempel: En kunde betaler \(1000 \, \mathrm{kr}\) totalt for en vare (inkludert mva.).

Kaspers metode — del totalbeløpet på 5:

\[\text{Mva.} = \frac{1000 \, \mathrm{kr}}{5} = 200 \, \mathrm{kr} \]

Prisen uten mva.:

\[\text{Pris uten mva.} = 1000 \, \mathrm{kr} - 200 \, \mathrm{kr} = 800 \, \mathrm{kr} \]

Sjekk: \(25 \, \%\) av \(800 \, \mathrm{kr}\):

\[800 \, \mathrm{kr} \cdot 0{,}25 = 200 \, \mathrm{kr} \checkmark \]

Kaspers metode stemmer. Mva. på \(200 \, \mathrm{kr}\) pluss pris uten mva. på \(800 \, \mathrm{kr}\) gir \(1000 \, \mathrm{kr}\) totalt.

Viktors metode — del totalbeløpet på 4:

\[\frac{1000 \, \mathrm{kr}}{4} = 250 \, \mathrm{kr} \]

Men da ville prisen uten mva. være \(1000 - 250 = 750 \, \mathrm{kr}\), og \(25 \, \%\) av \(750 \, \mathrm{kr}\) er \(187{,}50 \, \mathrm{kr}\) — ikke \(250 \, \mathrm{kr}\). Viktors metode gir feil svar.

Forklaring: Mva. er \(25 \, \%\) av prisen uten mva., ikke av totalbeløpet. Prisen uten mva. pluss \(25 \, \%\) mva. gir en vekstfaktor på \(1{,}25\), som tilsvarer å dele med \(\frac{5}{4}\) — eller å gange totalbeløpet med \(\frac{1}{5}\), altså dele på 5. Derfor er Kasper sin metode riktig.

Oppgave 1-4 (2 poeng)

Lyssirkel på whiteboard

Leon jobber som lystekniker og skal bruke en lyskaster til å lyssette et whiteboard som er montert på en svart vegg. Han stiller inn lyskasteren slik at midtpunktet til lyset treffer perfekt i det nedre høyre hjørnet av whiteboardet, slik figuren nedenfor viser.

Whiteboard med lyssirkel

Whiteboardet har et areal på \(10 \mathrm{~m}^2\), og høyden er \(2 \mathrm{~m}\).

Oppgave
  1. Hva er bredden på whiteboardet?

Formelen for arealet av en hel sirkel er \(A = \pi \cdot r^2\).
Bruk \(\pi \approx 3\).

Oppgave
  1. Hva er arealet av området på whiteboardet som er lyssatt?

Fasit

a) \(\underline{\underline{5 \, \mathrm{m}}}\)
b) \(\underline{\underline{3 \, \mathrm{m}^2}}\)

Løsningsforslag

a

Vi bruker formelen for areal av rektangel:

\[\text{areal} = \text{høyde} \cdot \text{bredde} \]
\[\text{bredde} = \frac{\text{areal}}{\text{høyde}} = \frac{10 \, \mathrm{m}^2}{2 \, \mathrm{m}} = \underline{\underline{5 \, \mathrm{m}}} \]

Bredden på whiteboardet er 5 m.

b

Midtpunktet til lyset treffer det nedre høyre hjørnet av whiteboardet. Det betyr at bare en fjerdedel av sirkelen treffer whiteboardet.

Radiusen i lyskjeglen er lik høyden på whiteboardet: \(r = 2 \, \mathrm{m}\).

\[\text{Areal lyssatt} = \frac{\pi \cdot r^2}{4} = \frac{3 \cdot (2 \, \mathrm{m})^2}{4} = \frac{3 \cdot 4 \, \mathrm{m}^2}{4} = \frac{12 \, \mathrm{m}^2}{4} = \underline{\underline{3 \, \mathrm{m}^2}} \]

Arealet av det lyssatte området på whiteboardet er \(3 \, \mathrm{m}^2\).

Oppgave 1-5 (2 poeng)

Moores lov og iPhone-lagring

Utviklingen av minnestørrelsen i datamaskiner har i stor grad fulgt «Moores lov». Den sier at lagringskapasiteten dobler seg hvert andre år.

iPhone fra 2007 og en moderne iPhone

Fakta

I \(2007\) lanserte Apple sin første iPhone med lagringskapasitet på \(8 \mathrm{~GB}\).

Oppgave
  1. Gjør beregninger og vurder hvor stor lagringskapasitet iPhonen som ble lansert i \(2011\) burde hatt, dersom utviklingen hadde fulgt Moores lov.

Et bilde tatt med en moderne iPhone tar opp omtrent \(4 \mathrm{~MB}\) lagringsplass.

Oppgave
  1. Gjør beregninger og vurder hvor mange slike bilder det er plass til i minnet til den opprinnelige iPhonen fra \(2007\), dersom hele minnet blir benyttet til bildelagring.

Fasit

a) \(\underline{\underline{32 \, \mathrm{GB}}}\)
b) \(\underline{\underline{2000 \mathrm{~bilder}}}\)

Løsningsforslag

a

Fra 2007 til 2011 er det 4 år. Ifølge Moores lov dobler lagringskapasiteten seg hvert andre år, så i løpet av 4 år skjer det to doblingperioder.

\[\text{Forventet kapasitet} = 8 \, \mathrm{GB} \cdot 2^2 = 8 \, \mathrm{GB} \cdot 4 = \underline{\underline{32 \, \mathrm{GB}}} \]

iPhonen som ble lansert i 2011 burde ha hatt 32 GB lagringskapasitet dersom utviklingen hadde fulgt Moores lov.

b

Gjør om lagringskapasiteten fra GB til MB:

\[8 \, \mathrm{GB} = 8 \cdot 1000 \, \mathrm{MB} = 8000 \, \mathrm{MB} \]

Finner antall bilder:

\[\text{antall bilder} = \frac{8000 \, \mathrm{MB}}{4 \, \mathrm{MB}} = \underline{\underline{2000 \mathrm{~bilder}}} \]

Dersom hele minnet på 8 GB brukes til bilder, er det plass til 2000 bilder.

Del 2

Oppgave 2-1 (6 poeng)

Racing-rigger til e-sport

En skole skal kjøpe inn fire racing-rigger til e-sport.
En racing-rigg består av en gaming-stol, et ratt-og-pedal-sett og en skjerm.
Skolen har hentet priser fra to leverandører som vist i tabellen nedenfor.

Komponent TechSpeed Gaming AS
Gaming-stol \(1690\) kr \(1890\) kr
Ratt-og-pedal-sett \(4490\) kr \(4290\) kr
Skjerm \(2590\) kr \(2790\) kr
Oppgave
  1. Lag en oversiktlig grafisk framstilling som viser prosentvis fordeling av kostnadene for de tre komponentene i racing-riggen i tilbudet fra TechSpeed.

Leverandørene har ulike vilkår for rabatt og frakt.

  • TechSpeed gir ikke rabatt og tar \(2000\) kroner i frakt uavhengig av hvor mye man kjøper.
  • Gaming AS gir \(5\;\%\) rabatt på totalsummen på utstyret hvis ordren overstiger \(20\;000\) kroner. De tar \(600\) kroner for frakt per rigg.
Oppgave
  1. Lag et oversiktlig regneark som viser totalkostnaden for de to ulike tilbudene ved kjøp av fire racing-rigger, inkludert fraktkostnader.

    Husk å vise formlene du bruker i regnearket.

En annen skole skal bruke inntil \(90\;000\) kroner på å kjøpe racing-rigger.

Oppgave
  1. Gjør beregninger og vurder hvilken leverandør denne skolen bør velge.

    Hvor mange racing-rigger vil skolen maksimalt kunne kjøpe?

Fasit

a) Sektordiagram med gaming-stol 19 %, ratt-og-pedal-sett 51 %, skjerm 30 %
b) TechSpeed: 37 080 kr, Gaming AS: 36 486 kr
c) TechSpeed — maks \(\underline{\underline{10 \mathrm{~rigger}}}\) for 89 700 kr

Løsningsforslag

a

Priser fra TechSpeed per rigg:

  • Gaming-stol: 1 690 kr
  • Ratt-og-pedal-sett: 4 490 kr
  • Skjerm: 2 590 kr
  • Totalpris per rigg: 8 770 kr

Prosentvis fordeling:

\[\text{Gaming-stol} = \frac{1690 \, \mathrm{kr}}{8770 \, \mathrm{kr}} \cdot 100 \approx 19 \, \% \]
\[\text{Ratt-og-pedal-sett} = \frac{4490 \, \mathrm{kr}}{8770 \, \mathrm{kr}} \cdot 100 \approx 51 \, \% \]
\[\text{Skjerm} = \frac{2590 \, \mathrm{kr}}{8770 \, \mathrm{kr}} \cdot 100 \approx 30 \, \% \]

Grafisk framstilling (sektordiagram):

Prosentvis fordeling av kostnader – TechSpeeds tilbud

         Gaming-stol  19 %
  Ratt-og-pedal-sett  51 %
              Skjerm  30 %
Merk

I en eksamenssituasjon lages dette som et sektordiagram (kakediagram) i regneark med tittel, etiketter og prosentverdier. Fordelingen er ca. 19 % / 51 % / 30 %.

b

Verdier:

Komponent Pris per stk TS Pris per stk NG Antall rigger Pris TS Pris NG
Gaming-stol 1 690 kr 1 890 kr 4 6 760 kr 7 560 kr
Ratt-og-pedal-sett 4 490 kr 4 290 kr 4 17 960 kr 17 160 kr
Skjerm 2 590 kr 2 790 kr 4 10 360 kr 11 160 kr
Totalpris før rabatt 35 080 kr 35 880 kr
Rabatt –1 794 kr
Frakt 2 000 kr 2 400 kr
Totalpris tilbud 37 080 kr 36 486 kr

Formler:

Komponent Formel Pris TS Formel Pris NG
Gaming-stol =C10*E10 =D10*E10
Ratt-og-pedal-sett =C11*E11 =D11*E11
Skjerm =C12*E12 =D12*E12
Totalpris før rabatt =SUMMER(F10:F12) =SUMMER(G10:G12)
Rabatt =F13*0% =-(G13*5%)
Frakt 2000 =E10*600
Totalpris tilbud =SUMMER(F13:F15) =SUMMER(G13:G15)

Merk: Gaming AS gir 5 % rabatt fordi 35 880 kr > 20 000 kr. Frakten er 600 kr × 4 rigger = 2 400 kr.

TechSpeed: 37 080 kr. Gaming AS: 36 486 kr.

Gaming AS er billigst for 4 rigger.

c

Vi prøver med ulike antall rigger og varierer antallet til en av leverandørene akkurat overstiger 90 000 kr.

Prøver med 10 rigger:

TechSpeed:

\[10 \cdot 8770 \, \mathrm{kr} + 2000 \, \mathrm{kr} = 87700 \, \mathrm{kr} + 2000 \, \mathrm{kr} = \underline{89700 \, \mathrm{kr}} \]

Gaming AS (10 rigger, totalpris før rabatt = 89 700 kr > 20 000 kr, rabatt 5 %):

\[10 \cdot 8970 \, \mathrm{kr} - 0{,}05 \cdot 89700 \, \mathrm{kr} + 10 \cdot 600 \, \mathrm{kr} \]
\[= 89700 \, \mathrm{kr} - 4485 \, \mathrm{kr} + 6000 \, \mathrm{kr} = 91215 \, \mathrm{kr} \]

TechSpeed: 89 700 kr (under 90 000 kr) ✓
Gaming AS: 91 215 kr (over 90 000 kr) ✗

Prøver med 11 rigger:

  • TechSpeed: \(11 \cdot 8770 \, \mathrm{kr} + 2000 \, \mathrm{kr} = 98470 \, \mathrm{kr}\) — over 90 000 kr ✗

Skolen bør velge TechSpeed, og kan maksimalt kjøpe \(\underline{\underline{10 \text{~racing-rigger}}}\) for 89 700 kr.

Oppgave 2-2 (6 poeng)

Kryptovaluta - Bitcoin og Ethereum

Kryptovaluta er en betegnelse på «digitale penger». Det finnes ulike typer slik valuta, for eksempel Bitcoin og Ethereum. Verdien av disse endrer seg over tid.

Bitcoin- og Ethereum-mynter

År Gjennomsnittlig verdi for Ethereum (dollar) Gjennomsnittlig verdi for Bitcoin (dollar)
2015 \(1\) \(272\)
2016 \(10\) \(568\)
2017 \(221\) \(4\;006\)
2018 \(484\) \(7\;572\)
2019 \(181\) \(7\;395\)
2020 \(308\) \(11\;116\)
2021 \(2\;787\) \(47\;436\)
2022 \(1\;892\) \(28\;197\)
2023 \(1\;792\) \(28\;859\)
2024 \(3\;046\) \(65\;964\)
2025 \(3\;066\) \(101\;642\)
Oppgave
  1. Hva er den prosentvise endringen i verdien for Ethereum fra \(2019\) til \(2020\)?

    Hva er den prosentvise endringen i verdien for Bitcoin fra \(2021\) til \(2022\)?

Tenk deg at du investerte \(100\) dollar i Ethereum og \(100\) dollar i Bitcoin i \(2015\).

Oppgave
  1. Hva ville verdien for hver av investeringene vært i \(2025\)?

Man utvinner Bitcoin ved å kjøre dataprogrammer som krever store mengder datakraft og elektrisk energi. Å utvinne én Bitcoin krever omtrent \(824\;000 \mathrm{~kWh}\) (kilowattimer) med strøm. I Norge koster én kilowattime med strøm omtrent \(1{,}20\) kroner. Én dollar koster omtrent \(9{,}50\) kroner.

Oppgave
  1. Hva må verdien av én Bitcoin være i dollar for at det skal lønne seg å utvinne Bitcoin i Norge?

Fasit

a) Ethereum 2019–2020: \(\underline{\underline{+70{,}2 \,\%}}\) — Bitcoin 2021–2022: \(\underline{\underline{-40{,}6 \,\%}}\)
b) Ethereum: \(\underline{\underline{306\,600 \mathrm{~dollar}}}\) — Bitcoin: \(\underline{\underline{\approx 37\,372 \mathrm{~dollar}}}\)
c) Bitcoin må være verdt mer enn \(\underline{\underline{104\,084 \mathrm{~dollar}}}\)

Løsningsforslag

a

Ethereum fra 2019 til 2020:

\[\text{Prosentvis endring} = \frac{\text{endring}}{\text{opprinnelig verdi}} \cdot 100 = \frac{308 - 181}{181} \cdot 100 \approx \underline{\underline{+70{,}2 \,\%}} \]

Ethereum økte 70,2 % i verdi fra 2019 til 2020.

Bitcoin fra 2021 til 2022:

\[\text{Prosentvis endring} = \frac{28\,197 - 47\,436}{47\,436} \cdot 100 \approx \underline{\underline{-40{,}6 \,\%}} \]

Bitcoin falt 40,6 % i verdi fra 2021 til 2022.

b

Vi bruker forholdet mellom kurs i 2025 og kurs i 2015 for å finne verdien av investeringen:

Bitcoin:

\[\text{Verdi Bitcoin}_{2025} = \frac{\text{kurs}_{2025}}{\text{kurs}_{2015}} \cdot \text{investering} = \frac{101\,642}{272} \cdot 100 \, \mathrm{dollar} \approx \underline{\underline{37\,372 \mathrm{~dollar}}} \]

100 dollar investert i Bitcoin i 2015 ville ha vært verdt ca. 37 372 dollar i 2025.

Ethereum:

\[\text{Verdi Ethereum}_{2025} = \frac{\text{kurs}_{2025}}{\text{kurs}_{2015}} \cdot \text{investering} = \frac{3\,066}{1} \cdot 100 \, \mathrm{dollar} = \underline{\underline{306\,600 \mathrm{~dollar}}} \]

100 dollar investert i Ethereum i 2015 ville ha vært verdt 306 600 dollar i 2025.

c

Finner først utvinningskostnaden i kroner:

\[\text{Utvinningskostnad} = 824\,000 \, \mathrm{kWh} \cdot 1{,}20 \, \mathrm{kr/kWh} = 988\,800 \, \mathrm{kr} \]

Gjør om til dollar:

\[\text{Utvinningskostnad i dollar} = \frac{988\,800 \, \mathrm{kr}}{9{,}50 \, \mathrm{kr/dollar}} \approx \underline{\underline{104\,084 \mathrm{~dollar}}} \]

Kursen til Bitcoin må overstige 104 084 dollar for at det skal lønne seg å utvinne Bitcoin i Norge.

Oppgave 2-3 (4 poeng)

Håndtrykksformelen for n personer

Når \(n\) personer møtes og alle håndhilser på hverandre, er antall håndtrykk \(H\) gitt ved formelen

\[H = \frac{n \cdot (n - 1)}{2} \]

\(20\) personer møtes. Alle håndhilser på hverandre.

Oppgave
  1. Bruk formelen til å finne antall håndtrykk.

Alle deltakerne på en fest håndhilser på hverandre. Det blir til sammen \(300\) håndtrykk.

Oppgave
  1. Hvor mange deltakere er det på festen?

    Husk å begrunne svaret.

Fasit

a) \(H = \underline{\underline{190}}\)
b) \(\underline{\underline{25 \text{ deltakere}}}\)

Løsningsforslag

a

Vi setter \(n = 20\) inn i formelen:

\[H = \frac{20 \cdot (20 - 1)}{2} = \frac{20 \cdot 19}{2} = \frac{380}{2} = \underline{\underline{190}} \]

Det blir 190 håndtrykk når 20 personer møtes.

b

Vi vet at \(H = 300\) og skal finne \(n\). Vi prøver oss frem med ulike verdier for \(n\).

Fra a) vet vi at \(n = 20\) gir \(H = 190\) håndtrykk — for få. Prøver med \(n = 30\):

\[H = \frac{30 \cdot 29}{2} = \frac{870}{2} = 435 \quad \text{(for mange — må ha lavere } n\text{)} \]

Prøver med \(n = 25\):

\[H = \frac{25 \cdot 24}{2} = \frac{600}{2} = 300 \checkmark \]

\(n = 25\) gir nøyaktig 300 håndtrykk.

Det er 25 deltakere på festen.

Oppgave 2-4 (4 poeng)

Elbil Trondheim-Bodø lading og fart

Øzlem skal kjøre elbil fra Trondheim til Bodø.

  • Strekningen fra Trondheim til Bodø er \(700 \mathrm{~km}\).
  • Bilen bruker omtrent \(20 \mathrm{~kWh}\) per \(100 \mathrm{~km}\).
  • Lading koster \(5{,}50\) kroner per \(\mathrm{kWh}\).
Oppgave
  1. Hvor mange kroner må Øzlem regne med å bruke på å lade bilen?

Ifølge Google Maps er strekningen fra Trondheim til Bodø \(700 \mathrm{~km}\). Kjøretiden er \(10\) timer og \(16\) minutter.

Google Maps: Trondheim til Bodø, 10 t 16 min, 700 km

Oppgave
  1. Hva blir gjennomsnittsfarten for kjøreturen, ifølge Google Maps?

Fasit

a) \(\underline{\underline{770 \, \mathrm{kr}}}\)
b) \(\underline{\underline{\approx 68 \, \mathrm{km/h}}}\)

Løsningsforslag

a

Bilen bruker \(20 \, \mathrm{kWh}\) per \(100 \, \mathrm{km}\). Vi finner energiforbruk per km:

\[\text{Energiforbruk per km} = \frac{20 \, \mathrm{kWh}}{100 \, \mathrm{km}} = 0{,}2 \, \mathrm{kWh/km} \]

Totalt energiforbruk for hele strekningen:

\[\text{Totalt energiforbruk} = 0{,}2 \, \mathrm{kWh/km} \cdot 700 \, \mathrm{km} = 140 \, \mathrm{kWh} \]

Ladekostnaden:

\[\text{Ladekostnad} = 140 \, \mathrm{kWh} \cdot 5{,}50 \, \mathrm{kr/kWh} = \underline{\underline{770 \, \mathrm{kr}}} \]

Øzlem må regne med å bruke 770 kroner på å lade bilen.

b

Vi gjør om kjøretiden til desimaltimer. 16 minutter er:

\[\frac{16}{60} \text{ timer} \approx 0{,}27 \text{ timer} \]

Total kjøretid:

\[\text{Kjøretid} = 10 \text{ timer} + 0{,}27 \text{ timer} \approx 10{,}27 \text{ timer} \]

Gjennomsnittsfart:

\[\text{Fart} = \frac{\text{Strekning}}{\text{Tid}} = \frac{700 \, \mathrm{km}}{10{,}27 \text{ timer}} \approx \underline{\underline{68 \, \mathrm{km/h}}} \]

Gjennomsnittsfarten er omtrent 68 km/h.

Oppgave 2-5 (5 poeng)

Forbrukslån for Sigurd kontra kredittkort

Sigurd tar opp et forbrukslån på \(150\,000\) kroner.

  • Type lån: annuitetslån
  • Nominell rente: \(13\;\%\) per år
  • Nedbetalingstid: \(2\) år, med \(12\) terminer per år
  • Termingebyr: \(50\) kroner
  • Terminbeløp: \(7181\) kroner

Banken lager en betalingsplan for lånet. Tabellen nedenfor viser planen for de tre første terminene, men avdrag og restlån for termin \(3\) mangler.

Termin Terminbeløp Renter Termingebyr Avdrag Restlån
1 \(7\;181{,}00\) kr \(1\;625{,}00\) kr \(50{,}00\) kr \(5\;506{,}00\) kr \(144\;494{,}00\) kr
2 \(7\;181{,}00\) kr \(1\;565{,}35\) kr \(50{,}00\) kr \(5\;565{,}65\) kr \(138\;928{,}35\) kr
3 \(7\;181{,}00\) kr \(1\;505{,}06\) kr \(50{,}00\) kr

Sigurd ser på planen og stiller noen spørsmål.

Green-box

Jeg betaler på lånet hver måned.
Hvor mye vil jeg betale totalt til banken i løpet av de to årene jeg har lånt?

Yellow-box

Jeg vil gjøre beregninger for termin \(3\).
Hvilke tall skal stå i de tomme rutene i tabellen ovenfor?

Blue-box

Jeg har et kredittkort med månedlig rente på \(1{,}7\;\%\). Kredittkortet er gebyrfritt, så jeg betaler ikke termingebyr. Jeg kan låne maksimalt \(150\;000\) kroner med kredittkortet, og jeg kan velge nedbetalingstid på \(2\) år med \(12\) terminer per år.

Ville det blitt billigere å låne pengene med kredittkortet i stedet for med forbrukslån?

Oppgave

Gjør beregninger og svar på spørsmålene Sigurd stiller.

Fasit

Grønn boks: Totalt \(\underline{\underline{172\,344 \, \mathrm{kr}}}\)
Gul boks: Avdrag \(\underline{\underline{5\,625{,}94 \, \mathrm{kr}}}\), restlån \(\underline{\underline{133\,302{,}41 \, \mathrm{kr}}}\)
Blå boks: Nei, kredittkortet hadde blitt dyrere (effektiv årsrente ca. 22,4 %)

Løsningsforslag

Grønn boks — totalt betalt til banken

Sigurd betaler i \(2 \text{ år} \cdot 12 \text{ terminer} = 24\) terminer. Hvert terminbeløp er \(7\,181 \, \mathrm{kr}\):

\[\text{Totalt betalt} = 24 \cdot 7\,181 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{172\,344 \, \mathrm{kr}}} \]

Sigurd betaler totalt 172 344 kroner til banken.


Gul boks — avdrag og restlån for termin 3

Avdraget er terminbeløpet minus renter og termingebyr:

\[\text{Avdrag termin 3} = 7\,181 \, \mathrm{kr} - 1\,505{,}06 \, \mathrm{kr} - 50 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{5\,625{,}94 \, \mathrm{kr}}} \]

Restlånet er restlånet etter termin 2 minus avdraget i termin 3:

\[\text{Restlån termin 3} = 138\,928{,}35 \, \mathrm{kr} - 5\,625{,}94 \, \mathrm{kr} = \underline{\underline{133\,302{,}41 \, \mathrm{kr}}} \]

Avdraget i termin 3 er 5 625,94 kr, og restlånet etter termin 3 er 133 302,41 kr.


Blå boks — er kredittkortet billigere?

Vi sammenligner månedlig rente på kredittkortet med forbrukslånet.

Kredittkortet har \(1{,}7 \, \%\) månedlig rente. Vi finner effektiv årsrente:

\[\text{Effektiv årsrente} = 1{,}017^{12} - 1 \approx 0{,}224 = 22{,}4 \, \% \]

Forbrukslånet har \(13 \, \%\) nominell årsrente — langt lavere enn \(22{,}4 \, \%\).

Vi kan også sammenligne direkte for termin 1:

  • Renter med kredittkort: \(150\,000 \, \mathrm{kr} \cdot 0{,}017 = 2\,550 \, \mathrm{kr}\)
  • Renter med forbrukslån: \(1\,625 \, \mathrm{kr}\) (pluss \(50 \, \mathrm{kr}\) termingebyr = \(1\,675 \, \mathrm{kr}\))

Kredittkortet gir \(2\,550 \, \mathrm{kr}\) i renter første termin, mot \(1\,675 \, \mathrm{kr}\) for forbrukslånet.

Det ville ikke blitt billigere å låne pengene med kredittkort. Forbrukslånet er billigere.