1P-Y TP eksamen H2023
Oversikt over eksamensoppgavene
Del 1 — 1 time — uten hjelpemidler
| № | Navn | Temaer | LF |
|---|---|---|---|
| 1-1 | Kjøttdeig, pris og prosent | proporsjonalitet, prosentregning, tallregning | ✔︎ |
| 1-2 | Ole sin høyde og vekstdiagram | tolke grafer, formler, tallregning | × |
| 1-3 | Brus i glass og daglig væskebehov | tallregning, proporsjonalitet | ✔︎ |
| 1-4 | Ola og Mari dreier akslinger | tolke grafer, toleranser | × |
Del 2 — 3 timer — med hjelpemidler
| № | Navn | Temaer | LF |
|---|---|---|---|
| 2-1 | Aluminiumplate med hull | areal, prosentregning | × |
| 2-2 | Austenitt og anleggsrør | prosentregning, volum, grafisk framstilling | × |
| 2-3 | Mikrometerskrue og slipeskive | toleranser, formler | × |
| 2-4 | Fart, distanse og gjennomsnittsfart | formler, tallregning | × |
| 2-5 | Sara vurderer å kjøpe mopedbil | økonomi, prosentregning, lån, excel | × |
Del 1
Oppgave 1-1
Kjøttdeig, pris og prosent
En butikk selger pakker med karbonadedeig og pakker med kyllingkjøttdeig.
| Karbonadedeig | Kyllingkjøttdeig | |
|---|---|---|
| Vekt | 400 g | 600 g |
| Pris | 80 kroner | 60 kroner |
- Skriv av tabellen nedenfor. Gjør beregninger og sett inn riktige tall i de tomme rutene.
Karbonadedeig Vekt (g) 100 200 400 1000 Pris (kroner) 80
Frida påstår at karbonadedeig koster dobbelt så mye per kilogram som kyllingkjøttdeig.
- Gjør beregninger og vurder om Frida sin påstand er riktig.
Fredrik påstår at en pakke karbonadedeig koster 25 % mer enn en pakke kyllingkjøttdeig.
- Gjør beregninger og vurder om Fredrik sin påstand er riktig.
Fasit
a) 20 kr, 40 kr, 200 kr
b) Frida har rett – karbonadedeig koster 200 kr/kg, kyllingkjøttdeig 100 kr/kg
c) Fredrik tar feil – karbonadedeig er ca. 33,3 % dyrere per pakke, ikke 25 %
Løsningsforslag
a
Karbonadedeig koster 80 kr for 400 g. Vi finner prisen for de ulike mengdene:
| Karbonadedeig | ||||
|---|---|---|---|---|
| Vekt (g) | 100 | 200 | 400 | 1000 |
| Pris (kroner) | 20 | 40 | 80 | 200 |
b
Vi finner kiloprisen for hvert produkt:
- Karbonadedeig: \(\dfrac{80 \, \mathrm{kr}}{400 \, \mathrm{g}} = \dfrac{80 \, \mathrm{kr}}{0{,}4 \, \mathrm{kg}} = 200 \, \mathrm{kr/kg}\)
- Kyllingkjøttdeig: \(\dfrac{60 \, \mathrm{kr}}{600 \, \mathrm{g}} = \dfrac{60 \, \mathrm{kr}}{0{,}6 \, \mathrm{kg}} = 100 \, \mathrm{kr/kg}\)
Siden \(200 = 2 \cdot 100\), er karbonadedeig nøyaktig dobbelt så dyrt per kilogram som kyllingkjøttdeig.
Frida sin påstand er riktig.
c
Vi finner hvor mange prosent dyrere karbonadedeig er enn kyllingkjøttdeig per pakke:
En pakke karbonadedeig koster omtrent 33,3 % mer enn en pakke kyllingkjøttdeig.
Fredrik sin påstand er ikke riktig. En pakke karbonadedeig koster ca. \(\underline{\underline{33{,}3 \, \%}}\) mer enn en pakke kyllingkjøttdeig, ikke 25 %.
Oppgave 1-2
Ole sin høyde og vekstdiagram
Hver gang Ole har fødselsdag, måler foreldrene hvor høy han er.
Diagrammet under viser hvor mange centimeter høyden til Ole har økt med fra han ble ett til han ble to år, fra han ble to til han ble tre år, og så videre.

Da Ole ble ett år, var han 75 cm høy.
- Hvor høy var Ole da han ble 5 år?
Formelen under brukes til å beregne hvor høy en gutt kan forvente å bli som voksen.
Moren til Ole er 167 cm høy, og faren er 180 cm høy.
- Bruk formelen til å regne ut hvor høy Ole kan forvente å bli som voksen.
William sier at moren og faren hans er like høye.
- Bruk formelen til å vurdere om William kan forvente å bli lavere enn faren, like høy som faren eller høyere enn faren. Husk å begrunne svaret ditt.
Fasit
a) \(107 \, \mathrm{cm}\)
b) \(180 \, \mathrm{cm}\)
c) William kan forvente å bli høyere enn faren (6,5 cm høyere)
Løsningsforslag
a
Fra diagrammet leser vi av Ole sin vekst per år:
| Periode | Vekst |
|---|---|
| 1–2 år | 12 cm |
| 2–3 år | 7 cm |
| 3–4 år | 7 cm |
| 4–5 år | 6 cm |
Total vekst fra 1 til 5 år:
Høyde ved 5 år:
Ole var \(\underline{\underline{107 \, \mathrm{cm}}}\) høy da han ble 5 år.
b
Vi bruker formelen med mors høyde 167 cm og fars høyde 180 cm:
Ole kan forvente å bli \(\underline{\underline{180 \, \mathrm{cm}}}\) høy som voksen.
c
William sier at mor og far er like høye. Vi kaller denne høyden \(h\). Da gir formelen:
William kan altså forvente å bli \(6{,}5 \, \mathrm{cm}\) høyere enn foreldrene.
William kan forvente å bli høyere enn faren.
Oppgave 1-3
Brus i glass og daglig væskebehov
Kari har \(1{,}5 \mathrm{~L}\) brus. Hun skal fylle brusen i glass. I hvert glass skal det være \(2{,}5 \mathrm{~dL}\).
- Hvor mange glass kan Kari fylle?
Tobias lurer på hvor mye vann han bør drikke hver dag. Han finner ulike svar på ulike nettsider. På én nettside finner han teksten nedenfor.
Voksne har hvert døgn behov for ca. \(30 \mathrm{~mL}\) væske per kilogram kroppsvekt. Husk at vann er den beste tørstedrikken.
Tobias veier 70 kg.
- Hvor mange liter vann bør Tobias drikke i løpet av et døgn, ifølge nettsiden?
Fasit
a) 6 glass
b) 2,1 L
Løsningsforslag
a
Vi gjør om til samme enhet. \(1{,}5 \, \mathrm{L} = 15 \, \mathrm{dL}\). Deretter deler vi:
Kari kan fylle \(\underline{\underline{6 \, \mathrm{glass}}}\).
b
Vi bruker formelen fra nettsiden:
Tobias bør drikke \(\underline{\underline{2{,}1 \, \mathrm{L}}}\) vann per døgn ifølge nettsiden.
Oppgave 1-4
Ola og Mari dreier akslinger
Ola og Mari konkurrerer om å dreie flest mulig akslinger.
Diagrammet viser resultatene til hver av dem etter 15 skoledager.

- Les av diagrammet. Hvor mange dager dreide Mari to akslinger?
- Hvor mange dager dreide Ola tre eller flere akslinger?
Akslingene har basismål \(17{,}5 \mathrm{~mm}\). Tillatt avvik er \(\pm 0{,}15 \mathrm{~mm}\).
- Hva blir nedre grensemål?
Fasit
Løsningsforslag
Del 2
Oppgave 2-1
Aluminiumplate med hull
En rektangelformet aluminiumplate er \(65 \mathrm{~cm}\) lang og \(30 \mathrm{~cm}\) bred. I midten er det skåret ut et sirkelformet hull med diameter \(12 \mathrm{~cm}\).
- Regn ut arealet av hullet.
Det borres flere hull i platen. Til sammen fjernes det \(339 \mathrm{~cm^2}\).
- Hvor stor prosent av aluminiumplaten er skåret ut? Begrunn svaret ditt.
Fasit
Løsningsforslag
Oppgave 2-2
Austenitt og anleggsrør
Austenitt er en type rustfritt stål som benyttes blant annet i konstruksjonsstål og anleggsrør.
Tabellen viser sammensetningen av Austenitt:
| Grunnstoff | Innhold i prosent |
|---|---|
| Krom | \(18{,}0\,\%\) |
| Nikkel | \(8{,}0\,\%\) |
| Molybden | \(12{,}7\,\%\) |
| Mangan | \(2{,}0\,\%\) |
| Karbon | \(0{,}5\,\%\) |
| Jern | ? |
- Hvor mange prosent jern er det i legeringen?
Et bestemt anleggsrør er \(10\,000 \mathrm{~mm}\) langt og har en indre diameter på \(700 \mathrm{~mm}\) og en ytre diameter på \(820 \mathrm{~mm}\).
Formelen for volumet av en sylinder er
der \(r\) er radius og \(h\) er høyde.
- Hva er det indre volumet av anleggsrøret i liter?
Et bestemt anleggsrør er \(8 \mathrm{~m}\) langt. Vekten er oppgitt til \(1{,}5 \mathrm{~kg}\) per meter.
- Gjør utregninger, og lag en grafisk framstilling av metallinnholdet i anleggsrøret oppgitt i kg.
Fasit
Løsningsforslag
Oppgave 2-3
Mikrometerskrue og slipeskive
Tina måler et metallstykke med en mikrometerskrue.
Mikrometerskruen har en absolutt usikkerhet på \(0{,}01 \mathrm{~mm}\).

- Se på bildet over og les av bredden på metallstykket. Skriv svaret med absolutt usikkerhet.
På esken til en slipeskive med diameter \(345 \mathrm{~mm}\) leser du at den største tillatte skjærehastigheten er \(32 \mathrm{~m/s}\). Vinkelsliperen du har, har laveste omdreiningstall \(2000 \mathrm{~r/min}\).
- Gjør utregninger, og vurder om slipeskiven kan brukes til denne vinkelsliperen.
Formelen for å regne ut skjærehastigheten til en slipeskive er
der \(v\) er skjærehastigheten til slipeskiven i meter per sekund (m/s), \(d\) er diameteren på slipeskiven i millimeter (mm) og \(n\) er omdreiningstallet i omdreininger per minutt (r/min).
- Hva er diameteren til en slipeskive med omdreiningstall \(1700 \mathrm{~r/min}\) og hastighet \(20 \mathrm{~m/s}\)?
Fasit
Løsningsforslag
Oppgave 2-4
Fart, distanse og gjennomsnittsfart
Sammenhengen mellom strekning \(s\) kilometer (km), gjennomsnittsfart \(v\) kilometer per time (km/h) og tid \(t\) timer (h) er gitt ved formelen
Camilla kjører moped til skolen. En dag kjører hun med en gjennomsnittsfart på \(40 \mathrm{~km/h}\) og bruker 15 minutter.
- Hvor lang er strekningen Camilla kjører til skolen?
Vurder og kommenter om svaret ditt kan være riktig.
Kasper har bil. En dag sjekker han kilometerstand og klokkeslett både når han starter en kjøretur, og når han avslutter turen.
| Start | Slutt | |
|---|---|---|
| Kilometerstand | 110 509 km | 110 551 km |
| Klokkeslett | 17:35 | 18:13 |
- Regn ut gjennomsnittsfarten for kjøreturen målt i kilometer per time.
På veien Kasper kjører for å komme til jobb, er fartsgrensen senket fra 80 km/h til 60 km/h. Kasper tror han taper mye tid på grunn av dette.
- Undersøk hvor mange flere minutter Kasper bruker på å kjøre en strekning på 8 km dersom han senker gjennomsnittsfarten fra 80 km/h til 60 km/h.
Fasit
a) 10 km
b) ca. 66,3 km/h
c) 2 minutter lenger
Løsningsforslag
a
Vi setter inn i formelen \(s = v \cdot t\). Merk at 15 minutter = \(\dfrac{15}{60} = 0{,}25 \, \mathrm{h}\):
Strekningen Camilla kjører til skolen er \(\underline{\underline{10 \, \mathrm{km}}}\). Dette virker rimelig – 10 km er en typisk avstand mellom et sted med moped på 15 minutter.
b
Vi finner distansen og tidsbruken:
- Distanse: \(110\,551 - 110\,509 = 42 \, \mathrm{km}\)
- Tid: fra 17:35 til 18:13 = 38 minutter = \(\dfrac{38}{60} \, \mathrm{t}\)
Gjennomsnittsfarten:
Gjennomsnittsfarten var \(\underline{\underline{\approx 66{,}3 \, \mathrm{km/h}}}\).
c
Vi beregner tidsbruken ved begge fartsgrenser for en strekning på 8 km:
Kasper bruker 2 minutter lenger ved 60 km/h.
Kasper bruker \(\underline{\underline{2 \, \mathrm{minutter}}}\) lenger ved 60 km/h enn ved 80 km/h.
Oppgave 2-5
Sara vurderer å kjøpe mopedbil
Sara blir snart 16 år. Hun vurderer å kjøpe en ny mopedbil. Mopedbilen koster 162 000 kroner. Sara har 50 000 kroner på en sparekonto i banken.
Sara regner med å få disse utgiftene hver måned dersom hun kjøper mopedbilen:
- 416 kroner for forsikring
- 550 kroner for diesel
- 750 kroner for service og vedlikehold
Sara får 800 kroner i lommepenger hver måned. I tillegg har hun deltidsjobb med 139 kroner i timelønn. Hun jobber 25 timer hver måned. Hun har frikort og betaler ikke skatt.
Onkelen til Sara synes ikke det er lurt å kjøpe ny mopedbil og sier dette:
- Verdien av bilen vil gå ned med 20 % det første året. Det andre året vil verdien gå ned med 14 %.
- Du kan låne de pengene du trenger, av meg, men da må du betale meg 2200 kroner hver måned i 24 måneder og så 60 000 kroner når du selger bilen om to år.
Sara er usikker på om hun har råd til å kjøpe og bruke mopedbilen. Hun har noen spørsmål:
- Hvor mye må jeg låne for å kjøpe mopedbilen?
- Hvor mye vil mopedbilen koste meg hver måned dersom jeg må betale onkel 2200 kroner i tillegg til de andre utgiftene?
- Hvor mye har jeg da igjen til å kjøpe andre ting for?
- Hvor mye vil jeg få for mopedbilen når jeg selger den om to år?
- Hvor mye tjener onkel på å låne meg penger?
Ta utgangspunkt i spørsmålene til Sara. Gjør beregninger og vurderinger og lag en oversikt som kan hjelpe henne med å velge om hun skal kjøpe mopedbilen eller ikke.
Fasit
- Lånebehov: 112 000 kr.
- Månedlig kostnad m/lån: 3 916 kr.
- Igjen til andre ting: 359 kr/mnd.
- Salgsverdi etter 2 år: 111 456 kr.
- Onkelen tjener 800 kr.
Løsningsforslag
Vi går gjennom Saras spørsmål ett for ett.
Hvor mye må Sara låne?
Sara har 50 000 kr. Mopedbilen koster 162 000 kr:
Sara må låne 112 000 kr av onkelen.
Månedlige inntekter:
| Inntektskilde | Beløp |
|---|---|
| Lommepenger | 800 kr |
| Deltidsjobb (139 kr × 25 t) | 3 475 kr |
| Totalt | 4 275 kr |
Månedlige utgifter med lån:
| Utgift | Beløp |
|---|---|
| Forsikring | 416 kr |
| Diesel | 550 kr |
| Service og vedlikehold | 750 kr |
| Avdrag til onkel | 2 200 kr |
| Totalt | 3 916 kr |
Hvor mye har Sara igjen til andre ting?
Det er lite å leve på. Sara har bare 359 kr igjen per måned til alt annet.
Hva vil mopedbilen være verdt når Sara selger den om to år?
Onkelen sier at verdien går ned med 20 % det første året, og 14 % det andre:
Sara kan forvente å selge bilen for ca. 111 500 kr.
Hvor mye tjener onkelen?
Sara betaler totalt til onkelen:
Onkelen lånte ut 112 000 kr og får tilbake 112 800 kr:
Onkelen tjener \(\underline{\underline{800 \, \mathrm{kr}}}\) på å låne Sara penger. Det er et svært beskjedent beløp for et to-årig lån på 112 000 kr, noe som viser at onkelens avtale er gunstig for Sara.
Vurdering:
Sara har veldig lite å leve på (359 kr/måned) dersom hun kjøper mopedbilen. Et uventet utgift kan sette henne i en vanskelig situasjon. Onkelen tjener minimalt på lånet, men poenget hans er trolig at Sara har for lite til overs til daglige utgifter. Det kan være lurt å vente med å kjøpe mopedbil til hun har mer spart opp eller høyere inntekt.