Select a result to preview
Del 1 — 2 timer — uten hjelpemidler
| № | Navn | Poeng | LF |
|---|---|---|---|
| 1-1 | Bestemt integral og areal | 4 | ✔︎ |
| 1-2 | Ubestemt integral med substitusjon | 2 | KI |
| 1-3 | Ukjent program S2 v24 | 4 | ✔︎ |
| 1-4 | Trekant og plan i rommet | 8 | KI |
| 1-5 | Sinusfunksjon og egenskaper | 4 | KI |
Del 2 — 3 timer — med hjelpemidler
| № | Navn | Poeng | LF |
|---|---|---|---|
| 2-1 | Fotball hjørnespark og vektorer | 6 | KI |
| 2-2 | Volum av pære med omdreiningslegeme | 2 | KI |
| 2-3 | Sensor for utelys og trigonometri | 6 | KI |
| 2-4 | Kubikktall og induksjonsbevis | 6 | ✔︎ |
| 2-5 | Kuleflate og plan | 4 | KI |
| 2-6 | Sum av integralrekke | 2 | ✔︎ |
En funksjon \(f\) er gitt ved
b) Bestem arealet av området som er avgrenset av grafen til \(f\), \(x\)-aksen og linjene \(x=-1\) og \(x=1\)
a) \(-\frac{5}{4}\)
b) \(\frac{5}{2}\)
Integralet er \(\underline{\underline{-\frac{5}{4}}}\).
Jeg finner først nullpunktene ved å faktorisere uttrykket.
Vi har nullpunkter når \(f(x)=0\). Det vil si at vi har nullpunkter når \(x=-\sqrt{ 3 }, x=0, x=\sqrt{ 3 }\). Det er kun nullpunktet \(x=0\) som ligger mellom \(x=-1\) og \(x=1\).
For å finne ut om funksjonen er positiv eller negativ i intervallene så sjekker jeg funksjonsverdien i \(x=-1\) og \(x=1\).
Siden integralet \(\int_{-1}^{0} f(x) \, d < 0\) og det ikke finnes noen nullpunkter for \(x \in \langle-1, 0 \rangle\), så må \(f\) være negativ når \(x \in \langle-1, 0 \rangle\)
\(f\) er altså negativ i intervallet \([-1, 0\rangle\) og positiv i intervallet \(\langle 0 , 1]\). Vi finner arealet ved å ta integralene av hver del (og husker minustegn foran integralet til området som ligger under \(x\)-aksen).
Arealet av området er \(\underline{\underline{\frac{5}{2}}}\).
Du kan utnytte antisymmetrien til \(f\) til å argumentere for at arealet avgrenset av \(x=-1\), \(f\), \(x\)-aksen og \(x=0\) vil være like stort som arealet avgrenset av \(f\), \(x\)-aksen, \(x=0\) og \(x=1\).
Regn ut integralet.
\(\underline{\underline{\dfrac{\sin^4(x)}{4} + C}}\)
Vi bruker substitusjonen
Integralet skrives om:
Vi integrerer:
Vi substituerer tilbake \(u = \sin(x)\):
En elev har laget programmet under.
12345678n = 0
S = 0
while S <= 200:
n = n + 1
S = S + 4*n - 2
print(n)
a) Delsummer av aritmetisk rekke hvor hvert ledd er gitt ved \(a_{n}=4n-2\)
b) 11
Programmet viser en aritmetisk følge hvor hvert ledd er gitt av \(a_{n}=4n-2\) for \(n>0\). Programmet regner ut delsummene, \(S_{n}\), til den tilhørende rekka.
Programmet finner ut hvilket ledd i rekka som gjør at delsummen blir over 200.
Siden tallfølgen er aritmetisk kan vi regne ut summen av de \(n\) første leddene med
Jeg vet at summen skal være over 200, at \(a_{1}=2\) og jeg kan erstatte \(a_{n}\) med \(4n-2\). Dette gir
\(n=10\) gir oss altså nøyaktig delsummen \(S_{10}=200\). \(n=11\) gir oss den første delsummen som er over 200.
Programmet skriver ut 11.
Vi har gitt punktene \(A(1, 1, 0)\), \(B(4, 1, 1)\) og \(C(2, 0, -1)\).
\(A\), \(B\) og \(C\) ligger i planet \(\alpha\). Punktet \(P\) har koordinatene \(P(-2, 1, 4)\).
En rett linje \(m\) går gjennom punktet \(P\), er parallell med planet \(\alpha\) og skjærer \(z\)-aksen i punktet \(D\).
a) \(\underline{\underline{\text{Areal} = \dfrac{\sqrt{26}}{2} \approx 2{,}55}}\)
b) \(\underline{\underline{d = \dfrac{\sqrt{65}}{5} \approx 1{,}61}}\)
c) \(\underline{\underline{\ell \colon (x, y, z) = (-2 + t,\ 1 + 4t,\ 4 - 3t)}}\)
d) \(\underline{\underline{D = \left(0,\ 0,\ \dfrac{10}{3}\right)}}\)
Vi finner vektorene \(\overrightarrow{AB}\) og \(\overrightarrow{AC}\):
Kryssprodukt:
Lengden av kryssproduktet:
Arealet av trekanten er halvparten av parallelogrammet utspent av \(\overrightarrow{AB}\) og \(\overrightarrow{AC}\):
Avstanden fra et punkt \(C\) til linja gjennom \(A\) og \(B\) er:
Vi beregner \(|\overrightarrow{AB}|\):
Dermed:
Linja \(\ell\) gjennom \(P(-2, 1, 4)\) og vinkelrett på planet \(\alpha\) har retningsvektor lik normalvektoren til \(\alpha\).
Normalvektoren til \(\alpha\) er \(\mathbf{n} = \overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC} = (1, 4, -3)\) (beregnet i oppgave a).
Parameterframstilling for \(\ell\):
Punkt \(D\) ligger på \(z\)-aksen, så \(D = (0, 0, d)\) for et tall \(d\).
Linja \(m\) gjennom \(P(-2, 1, 4)\) og \(D\) er parallell med planet \(\alpha\). Det betyr at retningsvektoren \(\overrightarrow{PD}\) er vinkelrett på normalvektoren \(\mathbf{n} = (1, 4, -3)\).
Vi beregner \(\overrightarrow{PD}\):
Betingelsen \(\overrightarrow{PD} \perp \mathbf{n}\) gir \(\overrightarrow{PD} \cdot \mathbf{n} = 0\):
Dermed er \(D = \left(0,\ 0,\ \dfrac{10}{3}\right)\).
Funksjonen \(f\) er gitt ved
a) \(\underline{\underline{x \in \{3,\, 7,\, 15,\, 19\}}}\)
b) Amplitude: \(\underline{\underline{2}}\), likevektslinje: \(\underline{\underline{y = -1}}\), periode: \(\underline{\underline{12}}\), forskyvning: \(\underline{\underline{2 \text{ mot høyre}}}\)
Vi skal løse \(f(x) = 0\):
Vi setter \(u = \dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3}\) og løser \(\sin u = \dfrac{1}{2}\).
Sinus er \(\dfrac{1}{2}\) for \(u = \dfrac{\pi}{6} + 2n\pi\) og \(u = \pi - \dfrac{\pi}{6} + 2n\pi = \dfrac{5\pi}{6} + 2n\pi\), der \(n \in \mathbb{Z}\).
Tilfelle 1:
Tilfelle 2:
Vi finner løsningene i \(D_f = \langle 0, 20 \rangle\):
\(\underline{\underline{x \in \{3,\, 7,\, 15,\, 19\}}}\)
Vi skriver funksjonen om til standardform \(f(x) = A\sin\!\left(\frac{2\pi}{T}(x - x_0)\right) + d\):
Dette leser vi av slik (vi trekker ut \(\dfrac{\pi}{6}\) fra parentesen: \(\dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{\pi}{6}(x-2)\)):
En fotballspiller skal ta et hjørnespark (corner) på en fotballbane. Posisjonen \(\vec{r}\) til ballen etter \(t\) sekunder er gitt ved
Her er posisjonen gitt i meter, og koordinatsystemet er lagt slik at origo er i hjørnet av fotballbanen, \(x\)-aksen går langs kortsiden og \(y\)-aksen går langs langsiden.
a) \(\underline{\underline{|\vec{v}(0)| = \sqrt{974} \approx 31{,}2 \, \mathrm{m/s}}}\)
b) Ballen lander \(\dfrac{50\sqrt{37}}{7} \approx 43{,}4 \, \mathrm{m}\) fra hjørnemerket.
c) \(\underline{\underline{|\vec{v}| = 5\sqrt{37} \approx 30{,}4 \, \mathrm{m/s}}}\), høyde \(\underline{\underline{2{,}5 \, \mathrm{m}}}\)
Vi bruker GeoGebra CAS til å definere posisjonsvektoren og beregne alle størrelser.

Farten er lengden av hastighetsvektoren \(\vec{v}(t) = \vec{r}'(t)\).
Vi definerer \(\vec{r}(t) = (30t,\ 5t,\ 7t - 4{,}9t^2)\) og deriverer (linje 1–2 i CAS).
Ved \(t = 0\) (idet ballen sparkes) gir CAS:
Farten til ballen idet den blir skutt er \(\underline{\underline{\sqrt{974} \approx 31{,}2 \, \mathrm{m/s}}}\).
Ballen treffer banen igjen når \(z\)-koordinaten er 0 (og \(t > 0\)). Vi setter opp likningen
CAS gir \(t = 0\) eller \(t = \dfrac{10}{7}\) s (linje 5). Vi bruker \(t = \dfrac{10}{7}\).
Posisjonen ved landing er (linje 6):
Avstand fra origo (hjørnemerket) er lengden av \((x, y)\)-komponenten:
CAS bekrefter dette i linje 7.
Ballen er \(\underline{\underline{\dfrac{50\sqrt{37}}{7} \approx 43{,}4 \, \mathrm{m}}}\) fra hjørnemerket når den treffer banen.
Ballen er på sitt høyeste når \(z\)-komponenten av hastighetsvektoren er null:
CAS bekrefter \(t = \dfrac{5}{7}\) i linje 8.
Da er hastighetsvektoren (linje 9):
Farten er (linje 10):
Høyden ved dette tidspunktet er:
Farten på det høyeste punktet er \(\underline{\underline{5\sqrt{37} \approx 30{,}4 \, \mathrm{m/s}}}\), og ballen er da \(\underline{\underline{2{,}5 \, \mathrm{m}}}\) over fotballbanen.
Bildet nedenfor viser halve snittflaten til en pære som er skåret over på midten. Bildet er satt inn i et koordinatsystem. Enheten langs begge aksene er centimeter.

Bruk informasjonen i bildet til å bestemme det omtrentlige volumet av pæra.
\(\underline{\underline{V \approx 310 \, \mathrm{cm}^3}}\)
Vi skal bestemme det omtrentlige volumet av pæra ved å modellere konturen med en funksjon og beregne volumet av omdreiningslegemet rundt \(x\)-aksen.
Steg 1 – Les av datapunkter fra bildet
Vi leser av omtrentlige koordinater langs den øvre kanten av pærekonturen (halvt snitt) fra koordinatsystemet i bildet. Enheten er centimeter:
| \(x\) | \(0\) | \(1\) | \(2\) | \(3\) | \(4\) | \(5\) | \(6\) | \(7\) | \(8\) | \(9\) | \(10\) | \(11\) | \(12\) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| \(y\) | \(1{,}0\) | \(2{,}1\) | \(3{,}0\) | \(3{,}6\) | \(3{,}9\) | \(3{,}9\) | \(3{,}7\) | \(3{,}4\) | \(2{,}9\) | \(2{,}2\) | \(1{,}4\) | \(0{,}7\) | \(0{,}0\) |
Pæra strekker seg fra \(x = 0\) til \(x \approx 12 \, \mathrm{cm}\), med maksimal bredde \(y \approx 3{,}9 \, \mathrm{cm}\) ved \(x \approx 4{-}5 \, \mathrm{cm}\).
Steg 2 – Finn regresjonspolynom i GeoGebra
Vi legger inn datapunktene i GeoGebra og bruker polynomregresjon av grad 4 (Polynomregresjon(L, 4) der L er listen av punkter). Dette gir funksjonen \(f\) som modellerer halve pærekonturen:

Kurven passer godt til de avleste punktene.
Steg 3 – Beregn volumet med CAS
Volumet av omdreiningslegemet som dannes når grafen til \(f\) roteres rundt \(x\)-aksen er gitt ved:
Vi beregner integralet i GeoGebra CAS:

GeoGebra gir \(V \approx 309{,}55 \, \mathrm{cm}^3\).
Svar: Det omtrentlige volumet av pæra er \(\underline{\underline{V \approx 310 \, \mathrm{cm}^3}}\).
En sensor skal slå på utelyset foran ytterdøra til et hus. Lyset blir slått på \(T(x)\) timer etter midnatt. \(T(x)\) er gitt ved
\(x\) er antall dager etter 31. desember 2023 slik at \(x = 1\) svarer til 1. januar 2024. Tidspunktet sensoren slår på utelyset, varierer fra kl. 15:00 til kl. 23:00, og det varierer periodisk i løpet av et år. Den 1. april slår lyset seg på kl. 19:00.
a) Se forklaring i løsningsforslaget.
b) Tidspunktet endrer seg 3 minutter per dag rundt \(\underline{\underline{16. \text{ februar}}}\), \(\underline{\underline{14. \text{ mai}}}\), \(\underline{\underline{16. \text{ august}}}\) og \(\underline{\underline{12. \text{ november}}}\).
c) Tidspunktet endrer seg raskest rundt \(\underline{\underline{31. \text{ mars}}}\) (og 29. september) med ca. \(\underline{\underline{4{,}1 \text{ min/dag}}}\).
Modellen er \(T(x) = 4 \cdot \sin(0{,}0055\pi \cdot x - 0{,}5\pi) + 19\).
Likevektslinjen 19 svarer til gjennomsnittet av minimums- og maksimumsverdi:
Amplituden 4 svarer til halvparten av variasjonsbredden:
Tidspunktet varierer altså mellom \(19 - 4 = 15\) (kl. 15:00) og \(19 + 4 = 23\) (kl. 23:00).
Perioden finner vi fra koeffisienten foran \(x\) i argumentet:
Faseforskyvningen \(-0{,}5\pi\) gir minimum der \(\sin = -1\), altså når
\(x = 0\) svarer til 31. desember 2023, og minimum \(T = 15\) (kl. 15:00) tidligst på vinteren er rimelig.
Kontroll 1. april (\(x = 91\), siden januar har 31 dager, februar 29 (skuddår) og mars 31):
Lyset slår seg på ca. kl. 19:00 den 1. april.
Vi bruker GeoGebra CAS til å definere \(T(x)\), beregne den deriverte og løse \(|T'(x)| = 0{,}05\) (siden \(3 \text{ min/dag} = 0{,}05 \text{ t/dag}\)).

Fra CAS-utklippet ser vi:
\(T'(x) = 0{,}05\) (lyset slår seg på 3 min senere per dag):
\(T'(x) = -0{,}05\) (lyset slår seg på 3 min tidligere per dag):
Vi konverterer til datoer (med \(x = 1\) som 1. januar 2024):
| \(x\) | Dato | Beskrivelse |
|---|---|---|
| \(47\) | ca. 16. februar | Lyset slår seg på 3 min/dag senere |
| \(135\) | ca. 14. mai | Lyset slår seg på 3 min/dag senere |
| \(229\) | ca. 16. august | Lyset slår seg på 3 min/dag tidligere |
| \(317\) | ca. 12. november | Lyset slår seg på 3 min/dag tidligere |
Tidspunktet endrer seg 3 minutter per dag rundt 16. februar, 14. mai, 16. august og 12. november.
\(|T'(x)|\) er størst når \(|\cos(\ldots)| = 1\), altså når cosinus-leddet er \(\pm 1\).
Maksimalt positiv endring (lyset slår seg på senest mulig per dag): \(\cos(\ldots) = 1\), som gir
\(x \approx 91\) svarer til ca. 31. mars / 1. april.
Fra CAS-utklippet: xMaks := 90,909 og Maks := 0,06912.
Den største endringsraten er
Tilsvarende skjer den raskeste negative endringen (lyset slår seg på tidligere) en halv periode senere:
Tidspunktet sensoren slår på lyset endrer seg raskest rundt 31. mars (og 29. september), med ca. \(\underline{\underline{4{,}1 \text{ min/dag}}}\).
De fem første kubikktallene er \(1^{3}, 2^{3}, 3^{3}, 4^{3}\) og \(5^{3}\), se figuren over. La \(S_{n}\) være summen av de \(n\) første kubikktallene.
a) \(S_{n+1}=S_{n}+(n+1)^{3}\) og \(S_{n}=\frac{1}{4}\left( n^{4}+2n^{3}+n^{2} \right)\)
b) \(S_{50}=1\,625\,625\)
Jeg setter opp de første leddene og ser om jeg finner en rekursiv sammenheng som jeg kan bruke.
Jeg ser at hvert ledd er det forrige leddet, pluss det neste kubikktallet. En rekursiv sammenheng mellom summene er altså
For å bestemme en eksplisitt formel brukte jeg regresjon i GeoGebra.

En eksplisitt formel for summene er
Jeg bruker følgende program
S = 0 # starter summen på 0
for n in range(1, 51):
# kjører løkka 50 ganger
S = S + n**3 #legger n^3 til S
print(S)
Programmet gir at \(S_{50}=1 \, 625 \, 625\).
Påstanden vår er at
Vi viser først at formelen stemmer for \(k=1\).
Vi antar at formelen stemmer for \(k=n\). Vi finner \(S_{k+1}\).
Så finner vi \(S_{k+1}\) ved å bruke den rekursive formelen.
Vi tester om disse er identiske.

Venstre side er lik høyre side. Vi har vist at formlen gjelder for \(n=1\) og at dersom formelen gjelder for \(n=k\) så gjelder den også for \(n=k+1\). Vi har derfor bevist ved induksjon at følgende formel gjelder for summen av kubikktallene:
Punktene \(A(1, 2, 1)\) og \(B(3, 0, -3)\) ligger på en kuleflate. \(AB\) er en diameter til kuleflaten. Planet \(\gamma\) er gitt ved likningen \(x + 2y + 2z = 14\).
Et plan \(\alpha\) har samme avstand til kuleflaten og er parallelt med planet \(\gamma\).
a) \(\underline{\underline{4 - \sqrt{6} \approx 1{,}55}}\)
b) \(\underline{\underline{x + 2y + 2z = -10}}\)
Vi bruker GeoGebra CAS til å utføre beregningene.

Sentrum og radius:
Siden \(AB\) er diameter, er sentrum \(M\) midtpunktet av \(AB\):
Radius er halvparten av \(|AB|\):
Planet \(\gamma\) har normalvektor \(\mathbf{n} = (1, 2, 2)\) med \(|\mathbf{n}| = \sqrt{1+4+4} = 3\).
Avstanden fra sentrum \(M(2, 1, -1)\) til planet \(\gamma\colon x + 2y + 2z = 14\) er:
Den minste avstanden fra kuleflaten til planet er avstanden fra sentrum minus radius:
Den minste avstanden fra kuleflaten til planet \(\gamma\) er \(4 - \sqrt{6} \approx 1{,}55\).
Planet \(\alpha\) er parallelt med \(\gamma\), altså på formen \(x + 2y + 2z = D\).
Avstanden fra \(M(2, 1, -1)\) til \(\alpha\) er den samme som til \(\gamma\), det vil si \(4\), men \(\alpha\) ligger på motsatt side av sentrum:
\(D = 14\) gir planet \(\gamma\) selv, så \(\alpha\) har \(D = -10\).
En likning for planet \(\alpha\) er \(\underline{\underline{x + 2y + 2z = -10}}\).
La \(a_{1}>0\) og la \(S(x)\) være summen av ei rekke gitt ved
Bestem \(a_{1}\) slik at den minste mulige summen blir 1.
Kanskje \(a_{1}=\lim_{b \to 2^- } b\). Usikker.
Jeg skrev denne løsningen rett etter eksamen. Jeg husker jeg var veldig usikker på om dette var svaret de var ute etter, om jeg hadde gjort noe galt eller om det er noe galt med oppgaven. Hvis jeg får tid så skal jeg undersøke videre.
Jeg ser at jeg kan bestemme integralet, så jeg begynner med det
Jeg ser også at rekka er geometrisk med første ledd \(a_{1}\) og kvotient \(k(x)=1-\frac{1}{e^{x}}\).
Geometriske rekker er konvergente dersom \(-1< k<1\).
Jeg ser at
Jeg undersøker om \(k(x)>-1\) ved å sette opp likningen
Konvergensområdet til rekka er altså \(-\ln 2 < x < \infty\).
\(k(x)\) er strengt voksende, så vi bør få den minste summen når \(x\) nærmer seg \(-\ln 2\) fra den positive siden.
Hvis vi lar \(x=- \ln 2\) så får vi
Verdien \(x = -\ln 2\) ligger utenfor konvergensområdet, så summen \(S(x) = 1\) oppnås aldri. Men \(S(x)\) kan komme vilkårlig nær \(1\) når \(x \to (-\ln 2)^+\), og summen kan aldri bli lavere enn \(1\). Den minste mulige summen er derfor \(1\), og \(a_1 = 2\).
«Verdien» \(a_{1}=e^{-x}\) vil gi
Det er selvsagt implisert at \(a_{1}\) er et tall og ikke en funksjon. Dette er derfor ikke et svar på oppgaven.