Avisabonnenter og eksponentialfunksjon
Funksjonen \(P\) gitt ved
er en modell som viser hvor mange personer som abonnerte på papirutgaven av en avis \(x\) år etter 2010.
- Vis hvordan du på to ulike måter kan finne ut hvor mange personer som abonnerte på papirutgaven i 2010.
- Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene \((4,\ P(4))\) og \((14,\ P(14))\). Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
I 2019 abonnerte 1000 personer på den digitale utgaven av avisen. Antallet personer som abonnerte på den digitale utgaven, økte med 5,5 % hvert år fra 2019 til 2024.
- Hvilket år var det for første gang flere personer som abonnerte på den digitale utgaven av avisen enn på papirutgaven?
a) \(P(0) = 4\,200\) abonnenter i 2010
b) Stigningstall \(\approx -150{,}9\) – gjennomsnittlig nedgang på ca. 151 papirabonnenter per år mellom 2014 og 2024
c) 2022
a
Metode 1 – sett inn \(x = 0\):
Metode 2 – bruk at \(0{,}85^x \to 0\) når \(x \to \infty\):
Modellen har 600 som nedre grense (bunnlinje). I 2010 var det 3600 abonnenter over bunnlinjen, altså \(3600 + 600 = 4\,200\) totalt.
b
Vi beregner funksjonsverdiene i de to punktene:
Stigningstallet til sekantlinjen:
Praktisk tolkning: Antallet papirabonnenter gikk i gjennomsnitt ned med ca. 151 personer per år i perioden fra 2014 til 2024.
c
Vi definerer funksjonen for digitale abonnenter, der \(x\) er år etter 2010 (digitalt startet i 2019, altså ved \(x = 9\)):
Vi plotter \(P(x)\) og \(D(x)\) i GeoGebra og finner skjæringspunktet:

Fra grafen (se Skjaering) skjærer kurvene hverandre ved \(x \approx 11{,}6\), det vil si i løpet av 2021. Vi sjekker ved helårsregnskap:
| År | \(x\) | Digitalt \(D(x)\) | Papir \(P(x)\) |
|---|---|---|---|
| 2021 | 11 | \(\approx 1\,113\) | \(\approx 1\,202\) |
| 2022 | 12 | \(\approx 1\,174\) | \(\approx 1\,112\) |
For første gang i \(\underline{\underline{2022}}\) var det flere digitale enn papirabonnenter.