Vis løsningsforslag Last ned oppgaver (PDF) Last ned løsningsforslag (PDF)

2P-Y eksamen V2024

Oversikt

Del 1 — 1 time — uten hjelpemidler

Oppgave Navn Temaer Løsningsforslag
1-1 Proporsjonale størrelser i kiosk proporsjonalitet, argumentasjon ✔︎
1-2 Prosentvis prisreduksjon bagetter prosentregning, enhetskostnad ✔︎
1-3 Vannforbruk i Oslo standardform ✔︎
1-4 Figurtall 2P-Y v2024 figurtall ✔︎

Del 2 — 4 timer — med hjelpemidler

Oppgave Navn Temaer Løsningsforslag
2-1 Hytteleie omvendt proporsjonal funksjon omvendt proporsjonalitet, funksjoner, tolke grafer, stigningstall ✔︎
2-2 Fastrenteinnskudd og renteinntekter sparing, prosentregning, prosentvis endring ✔︎
2-3 Skiturstatistikk Solveig og Miriam statistikk, kumulativ frekvens, sentralmål, spredningsmål ✔︎
2-4 Instagram-følgere eksponentiell vekst eksponentiell vekst, vekstfaktor, prosentvis vekst ✔︎
2-5 Tid brukt på lekser histogram statistikk, diagram, gjennomsnitt, median ✔︎
2-6 Programmering av Theas BSU-konto programmering, sparing ✔︎
2-7 Grafisk framstilling av læreplasser grafisk framstilling, statistikk

Del 1

Oppgave 1-1

Proporsjonale størrelser i kiosk

2py-v24-1-1.jpeg

Oppgave

Er antall sjokolader du kjøper, og prisen du betaler for hver sjokolade proporsjonale størrelser i denne kiosken?

Husk å begrunne svaret ditt.

Fasit

Ja, proporsjonale størrelser

Løsningsforslag

Hvis prisene og antall sjokolader er proporsjonale størrelser, så skal vi få det samme svaret hvis vi deler pris på antall sjokolader for alle tilbudene

Pris Sjokolader Forhold
25 2 12,5
100 8 12,5
200 16 12,5
300 24 12,5

Prisen per sjokolade er 12,5 kroner uansett hvilket tilbud vi ser på.

Antall sjokolader og prisen du betaler er proporsjonale størrelser.

Feil i oppgaveteksten

I denne oppgaveteksten så spør de om antall sjokolader og prisen du betaler for hver sjokolade. Disse to størrelsene er egentlig ikke proporsjonale siden prisen per sjokolade er 12,5 kroner uansett.

Oppgave 1-2

Prosentvis prisreduksjon bagetter

2py-v24-1-2.jpeg

Nora skal kjøpe bagetter.

Oppgave

Hvor mange prosent lavere blir prisen per bagett dersom hun kjøper fire i stedet for to?

Fasit

25 % lavere

Løsningsforslag

  • 32 kroner for 2 bagetter betyr at hver bagett koster 16 kroner.
  • 48 kroner for 4 bagetter betyr at hver bagett koster 12 kroner.

For å regne den prosentvise forskjellen kan vi sammenligne differansen mellom de to tilbudene og den dyreste prisen.

differansedet vi sammenligner med=161216=416=14=25%

Prisen per bagett blir 25 % lavere dersom hun kjøper 4 istedenfor 2 bagetter.

Oppgave 1-3

Vannforbruk i Oslo

I Oslo bor det ca. 700 000 mennesker. Hver person bruker i gjennomsnitt 150 liter vann hvert døgn.

Oppgave

Omtrent hvor mange liter vann blir dette i løpet av én måned?

Skriv svaret på standardform.

Fasit

3,15109 liter vann

Løsningsforslag

For å finne den totale mengden vann på en måned må vi regne ut

antall menneskergjennomsnittlig vannforbruk per døgn30 dager7000001503071051,51023101731,5105+2+131,51083,15109

I Oslo bruker man 3,15109 liter vann i måneden.

Oppgave 1-4

Figurtall 2P-Y v2024

2py-v24-1-4.jpeg

Ovenfor ser du tre figurer. Figurene er satt sammen av små sirkler. Tenk deg at du skal fortsette å lage figurer etter samme mønster.

Oppgave
  1. Hvor mange små sirkler vil det være i figur 4 og i figur 9?
  2. Beskriv mønsteret, og bestem et uttrykk for antallet små sirkler i figur n.

Fasit

a) Figur 4: 49 sirkler, figur 9: 199 sirkler
b) 2(n+1)21

Løsningsforslag

1-4a

Jeg fortsetter mønsteret, som jeg ser består av to kvadrater hvor kvadratene overlapper med en sirkel.

Det er 55+551=49 sirkler i figur 4.
Det er 1010+10101=199 sirkler i figur 9.

1-4b

Hver figur består av to kvadrater, hvor det er én mer sirkel i sidekanten enn figurnummeret. I figur n har hvert kvadrat (n+1)2 sirkler. Vi har to slike kvadrater slik at formelen blir (n+1)22 også må vi huske å trekke fra 1 siden det er en sirkel som overlapper. Det ferdige uttrykket blir

2(n+1)21

Del 2

Oppgave 2-1

Hytteleie omvendt proporsjonal funksjon

Noen venner vil leie ei hytte en uke i sommerferien.

Funksjonen H gitt ved

H(x)=18000x,1x12

er en modell for prisen H(x) kroner hver av vennene må betale i leie dersom x venner blir med på hytteturen.

Oppgave
  1. Hva kan du ut fra denne modellen si om hytta vennene vil leie? >
  2. Tegn grafen til H, og bestem skjæringspunktet mellom grafen og den rette linjen y=2250. Gi en praktisk tolkning av koordinatene til skjæringspunktet. >
  3. Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene (6,H(6)) og (12,H(12)). Gi en praktisk tolkning av svaret.

Fasit

a) Hytta koster 18 000 kr å leie, maks 12 venner
b) Skjæringspunkt (6,3000), 6 personer betaler 3000 kr
c) Stigningstall 250

Løsningsforslag

2-1a

Hvis det bare 1 person som skal på hyttetur så blir prisen per person

H(1)=180001=18000

Det koster altså 18 000 kr å leie hytta.

I tillegg får vi oppgitt definisjonsmengden 1x12. Det betyr at det maks er 12 venner som skal på hyttetur, kanskje fordi det ikke er plass til flere på hytta.

Det koster 18 000 kroner å leie hytta, og det er maksimalt 12 venner som kan dra på hyttetur.

2-1b

Jeg legger inn funksjonsuttrykket i GeoGebra og avgrenser funksjonen til definisjonsmengden ved å bruke Funksjon()-kommandoen. Deretter legger jeg inn y=2250 og finner skjæringspunktet mellom funksjonene.

Skjæringspunktet mellom grafen og den rette linja er (6,3000), se punkt A i utklippet. Det betyr at de trenger å være 6 personer som spleiser på leia for at prisen skal bli 2250 kr.

2-1c

Jeg setter ut punktene i koordinatsystemet ved å skrive dem inn slik de står i oppgaveteksten, se punkt B og C. De to punktene ligger på grafen til H ved 6 og 12 venner. Jeg bruker linjeverktøyet for å lage en linje mellom punktene, og stigningsverktøyet til å måle stigningen til linja.

Stigningstallet for linja er -250, se verdi a. Stigningstallet til linja forteller oss at prisen per deltaker i gjennomsnitt blir 250 kr rimeligere per person, dersom vi øker antallet deltakere fra 6 til 12.

Oppgave 2-2

Fastrenteinnskudd og renteinntekter

Malin har 450 000 kroner på en sparekonto. Hun vil sette beløpet over på en konto med fastrenteinnskudd. Hun finner informasjonen nedenfor.

Fastrenteinnskudd

  • Med fastrenteinnskudd binder du pengene for en periode på 3, 6 eller 12 måneder.
  • I hele bindingstiden beholder du samme rente, uavhengig av om renten endres i markedet.

Vilkår for fastrenteinnskudd:

Periode Rente
3 måneder 5,15 % per år
6 måneder 5,25 % per år
1 år 5,4 % per år

Malin vurderer om hun skal binde pengene i 3 måneder eller i 1 år.

Oppgave
  1. Hvor mange prosentpoeng og hvor mange prosent høyere er renten dersom hun velger 1 år i stedet for 3 måneder?
  2. Hvor mye får Malin i renteinntekter dersom hun velger å binde pengene i 1 år?

Fasit

a) 0,25 prosentpoeng, 4,76 % høyere
b) 24 300 kr

Løsningsforslag

2-2a

For å bestemme forskjellen i prosentpoeng finner jeg differansen mellom prosenttallene

5,45,15=0,25

For å bestemme forskjellen i prosent så sammenligner jeg differansen med renten for 3 måneder

5,4%5,15%5,15%=0,25%5,15%=0,0476=4,76%

Hvis hun binder pengene i ett år er renten 0,25 prosentpoeng og 4,76 % høyere enn hvis hun binder pengene i 3 måneder.

2-2b

Jeg finner rentene ved å gange sparebeløpet med rentesatsen

4500005,4%=4500000,054=24300

Renteinntektene er 24 300 kroner hvis hun binder pengene i ett år.

Oppgave 2-3

Skiturstatistikk Solveig og Miriam

Nedenfor ser du hvor mange timer Solveig brukte på hver av de 20 skiturene hun gikk vinteren 2024.

Table: Solveigs skiturer

8 4 7 5 10 3 12 6 8 9
6 5 8 9 11 5 3 7 9 8

Solveigs venninne, Miriam, gikk også 20 skiturer vinteren 2024. I gjennomsnitt brukte Miriam 4,7 timer per tur. Medianen var 4, og standardavviket hennes for antall timer per tur var 4,2.

Oppgave
  1. Hva kan du ut fra dette si om skiturene til Miriam sammenliknet med skiturene til Solveig?

Solveig og Miriam gikk noen av skiturene sammen. Tabellen nedenfor viser den kumulative frekvensen for antallet timer disse skiturene varte.

Lengde turer sammen (timer) Kumulativ frekvens
0 10
3 11
5 14
8 17
9 19
12 20
Oppgave
  1. Argumenter for at hver av de to påstandene nedenfor er riktig.
    1. Miriam og Solveig gikk 3 skiturer på 5 timer sammen.
    2. Miriam var ikke med alle gangene Solveig gikk en skitur på 8 timer.

Fasit

b) 3 turer på 5 timer; Solveig gikk 1 tur på 8 timer alene

Løsningsforslag

2-3a

Jeg beregnet gjennomsnittet og standardavviket til turene til Solveig ved å bruke formlene =gjennomsnitt() og =stdav.p() i Excel. Jeg oppsummerer opplysningene om gjennomsnitt og standardavvik til venninnene i tabellen

Gjennomsnitt Standardavvik Median
Solveig 7,15 timer 2,45 timer 7,5 timer
Miriam 4,7 timer 4,2 timer 4 timer

Solveig har omtrent 2,5 timer høyere gjennomsnitt enn Miriam. Solveig går derfor oftere turer som er veldig lange (hun har et gjennomsnitt på over 7 timer). Gjennomsnittet og medianen til Solveig er ganske like, det tyder på at det er få ekstreme verdier i datamaterialet.

Solveig har et mye lavere standardavvik enn Miriam, nesten 2 timer eller kun4,22,454,2=41,7% av Miriams standardavvik. Det er derfor mye større variasjon lengdene på turene til Miriam. Sannsynligvis har hun gått noen veldig lange turer siden standardavviket er nesten like høyt som gjennomsnittet.

2-3b

Den kumulative frekvensen for turer på 5 timer er 14, og den kumulative frekvensen for turer på 3 timer er 11. De har ikke gått noen turer sammen på 4 timer.

Siden kumulativ frekvens er summen av alle frekvenser for observasjoner som er mindre eller lik den aktuelle observasjonen, kan vi finne frekvensen for antall turer på 5 timer slik:

1411=3

Ifølge datamaterialet i starten av oppgaven har Solveig gått 4 turer på 8 timer. Ifølge de kumulative frekvensene i tabellen har de to venninnene vært på 1714=3 turer sammen på 8 timer. Solveig har altså gått en skitur på 8 timer alene, og 3 sammen med Miriam.

Oppgave 2-4

Instagram-følgere eksponentiell vekst

Tuva har en profil på Instagram. Tabellen nedenfor viser hvor mange følgere hun har hatt de siste seks månedene.

Måned November Desember Januar Februar Mars April
Følgere 5335 7035 9467 12 780 17 208 24 008

Tuva har laget en modell som viser at antallet følgere har økt med ca. 35 % hver måned i perioden november 2023–april 2024.

Oppgave
  1. La x være antall måneder etter november 2023, og vis hvordan Tuva kan ha laget denne modellen.

For å få antall følgere til å øke raskere vil Tuva gjøre noen endringer i innholdet hun legger ut. Hun har som mål at økningen i antall følgere ikke skal fortsette å være på 35 % etter april 2024, men øke med 5 prosentpoeng hver måned.

Oppgave
  1. Vis at antall følgere vil være 33 611 i mai og 48 736 i juni dersom Tuva klarer å nå målet sitt for disse månedene.
  2. Hvor mange prosent flere følgere vil Tuva ha i august 2024 dersom hun klarer å nå det nye målet sitt for hver måned, sammenliknet med om økningen fortsetter å være på 35 % hver måned?

Fasit

a) f(x)=52441,35x
c) 43,6 % flere følgere

Løsningsforslag

2-4a

Vi lar x være antall måneder etter november og bruker regresjon i GeoGebra. Siden modellen skal stige med 35 % per måned bør vi velge eksponentiell modell, siden disse vokser med en fast prosent.

Regresjon i GeoGebra av Tuvas følgere

Modellen f(x)=52441,35x er en modell som vokser med 35 % per måned, og som kan være modellen Tuva har brukt.

2-4b

Tuva har 24 008 følgere i april. Hvis økningen i mai skal være 35 % + 5 prosentpoeng så har hun 240081,40=33611 følgere i mai.

I juni øker økningen med enda 5 prosentpoeng til 45 %. Antall følgere i juni vil derfor være 336111,45=48736.

2-4c

Vi kan bruke modellen f(x)=52441,35x til å beregne hvor mange følgere hun har i august med 35 % økning. August tilsvarer x=9

f(9)=52441,359=78922

Dersom Tuva klarer å holde målet sitt med 5 prosentpoeng økning vil hun i juli ha
487361,50=73104 følgere, og i august 731041,55=113311 følgere.

Vi finner den prosentvise forskjellen

1133117892278922=3438978922=43,6%

Tuva vil ha 43,6 % flere følgere i august om hun klarer å nå det nye målet sitt.

Oppgave 2-5

Tid brukt på lekser histogram

Oda har undersøkt hvor mange minutter elevene ved skolen brukte på lekser en ettermiddag i mai, og laget histogrammet nedenfor.

Tid brukt på lekser en ettermiddag i mai

Bruk opplysningene du kan lese ut av histogrammet, gjør beregninger, og argumenter for at hver av de fire påstandene nedenfor kan være riktig.

Påstand 1

80 elever brukte mindre enn 40 minutter på lekser denne ettermiddagen.

Påstand 2

Den relative frekvensen for 100–150 minutter brukt på lekser er 15.

Påstand 3

Elevene som brukte mindre enn 60 minutter på leksene, brukte i gjennomsnitt 38 minutter.

Påstand 4

For elevene som brukte mindre enn 60 minutter på leksene, er medianen for antall minutter høyere enn gjennomsnittet for antall minutter.

Fasit

Alle fire påstandene stemmer

Løsningsforslag

Påstand 1

Den første søylen i histogrammet har høyde 2 og bredde 40, altså er frekvensen 240=80. Derfor stemmer det at 80 elever brukte 40 minutter eller mindre på lekser.

Påstand 2

Søylen mellom 100 og 150 minutter har høyde 2, altså er frekvensen 250=100. For å bestemme den relative frekvensen finner jeg først det totale antall elever ved å finne arealet til de siste to søylene: 620=120 og 540=200. Det er altså 80+120+200+100=500 elever på skolen og den relative frekvensen for 100 til 150 minutter blir 100500=15.

Påstand 3

Det er 80 elever som vi kan regne med at har brukt 20 minutter i gjennomsnitt (siden 20 ligger midt i intervallet [0,40). Det er 120 elever som i gjennomsnitt har brukt 50 minutter. Til sammen har disse elevene brukt

8020+12050=1600+6000=7600 minutter

Hvis vi fordeler tiden på de 200 elevene får vi gjennomsnittet

7600 min200 elever=38 min per elev

Påstand 4

Medianeleven blant de som brukte under 60 minutter er omtrent elev nummer 100. Siden det er 80 elever i det første intervallet, så må vår medianelev være elev nummer 20 av 120 i det andre intervallet. Med andre ord finner vi medianen vår 20120=16 ut i intervallet. For å finne ut hvor mange minutter dette tilsvarer så kan jeg ta bredden av intervallet og gange med 16

2016=3,33

Medianen vil være 3,33 minutter over bunnen av intervallet vårt, altså ved 40+3,33=43,33 minutter. Medianen 43,33 minutter er altså høyere enn gjennomsnittet på 38 minutter.

Oppgave 2-6

Programmering av Theas BSU-konto

Thea vil spare penger og har lest at det er lurt å opprette en BSU-konto i banken. Hun finner informasjonen nedenfor.

Betingelser for BSU-sparing

  • Med BSU-konto kan du spare 27 500 kroner årlig og 300 000 kroner totalt.
  • Du får bankens beste rente, som nå er 6,8 % per år.

Thea har skrevet programkoden nedenfor.

Oppgave

Hva er det hun vil finne ut? Forklar hver linje i programkoden.

innskudd = 27500
prosent_rente = 6.8
BSU = 0

for år in range(2024, 2034):
    
    BSU = BSU + innskudd
    
    renter = prosent_rente * BSU / 100
    
    BSU = BSU + renter
    
    print(år, round(renter), round(BSU))
Round

Kommandoen round i Python runder av tallene som skrives ut.

Fasit

Se forklaring i løsningsforslaget

Løsningsforslag

Thea vil finne beløpet på BSU-kontoen for hvert år hvis hun setter inn 27 500 kr i 10 år fra 2024–2033. Det ser ut til at programmet regner med at hun setter inn pengene i starten av året, og at rentene beregnes ved utgangen av året.

  • Linje 1: Setter at innskuddet skal være 27 500 kr
  • Linje 2: Setter rentesatsen
  • Linje 3: Setter innskuddet til null kroner foreløpig (hun initialiserer variabelen BSU)
  • Linje 5: For-løkka kjører 10 ganger. Variabelen år tar verdiene 2024 til og med 2033.
  • Linje 7: Hun legger til et nytt innskudd hvert år
  • Linje 9: Hun regner ut rentene i kroner
  • Linje 11: Hun legger rentene til BSU-kontoen
  • Linje 13: Hun skriver ut hvilket år vi er ved utgangen av, hvor mye renteinntekter hun har hatt dette året og det totale beløpet på BSU-kontoen

Oppgave 2-7

Grafisk framstilling av læreplasser

Nedenfor ser du en tabell som viser antallet lærlinger i Rogaland, i Oslo og totalt i Norge i perioden 2018-2022.

2018 2019 2020 2021 2022
Oslo 3626 3757 3685 3688 3799
Rogaland 5009 5432 5324 5589 5960
Norge 43322 45323 44961 46705 48400

Tenk deg at du skal presentere dette datamaterialet for klassen din.

Oppgave

Gjør sammenlikninger og beregninger og lag ulike framstillinger som du kan bruke i en presentasjon. Presentasjonen skal inneholde både beregninger og diagrammer.

Fasit